Aah, merket at det var mandag når klokken ringte halv syv i dag! Jeg drømte faktisk at det gikk en alarm, så Espen måtte klatre over meg for å få slått den av, heh – ups.. Men nå tenkte jeg å ta en oppdatering på hvordan det går! På lørdag var det tre uker siden jeg ankom Spania, og det er helt merkelig at dette allerede er uke fire? Tiden går så fort!

♥ Hvilke ting savner jeg?

Nå som det har gått såpass lang tid så begynner jeg selvsagt å merke at det er et par ting jeg savner. Det å kunne drikke vann rett fra springen er for eksempel en ting jeg har tatt litt for gitt hjemme. Jeg savner det å legge meg på et kjølig rom, og bare pakke meg godt inn under dynen min. Her er det ekstra varmt nå da det er calima, så til og med lakenet jeg sover under blir for varmt. Og så savner jeg vanlig norsk melk og grovskive med syltetøy og brunost – nam.

♥ Hvordan går det?

Med tanke på hjemlengsel så går det faktisk overraskende bra. Jeg hadde trodd at det skulle slå meg ganske mye sterkere enn hva det har gjort, selv om jeg selvsagt savner alle hjemme – det skal jeg ærlig innrømme. Jeg kjente litt ekstra på det da jeg var syk og ingen av legene jeg var hos kunne et ord engelsk, da var det en dag eller to hvor jeg savnet alle hjemme litt ekstra. Men vi har vært veldig flinke til å bruke FaceTime, så det føler jeg hjelper meg veldig! Godt å få se at alt står bra til med de hjemme ♥ Albert har i følge mamma blitt en skikkelig kosegutt, så han har det veldig fint han også!

Fine familien min ♥

♥ Angrer jeg på reisen?

Nei, absolutt ikke. Jeg føler selv at jeg har godt av å være såpass langt borte fra alt som er trygt og ”komfortabelt”, for da blir man tvunget til å måtte stå på egne ben og måtte finne ut av ting selv. Slike ting gjør bare at jeg utvikler meg som menneske, og det er noe som er veldig viktig for meg.

♥ Ville jeg ha byttet land?

Samme svar igjen – nei, absolutt ikke. Spania og da Las palmas overrasker meg hver eneste dag, og jeg hadde ikke trodd at jeg skulle like meg så godt her som det jeg gjør. Det er så utrolig mye liv her, samtidig som at alle virkelig veldig avslappet? Det er ikke som i Norge når man bare stresser for å komme seg raskest mulig fra A til B. Nå føler jeg meg også veldig mye tryggere enn hva jeg gjorde etter første uken, jeg kan vel egentlig si at jeg føler meg ganske så hjemme her. Jeg har bygd meg opp gode rutiner og en hverdag som i alle fall er litt normal, hehe! Livet er rett og slett veldig, veldig godt her.

Okidoki, det holder kanskje for denne gang? Ja, vi sier det. Nå skal jeg veldig straks ut å vandre litt i byen på en plass jeg enda ikke har fått sjekket ut, så det gleder jeg meg til! Håper starten på uken har vært fin!