Denne uken har vært fylt med mange tanker – både vonde og gode. Jeg har for første gang siden desember følt på en slag nedtur, som jeg synes er vanskelig å forklare. Jeg var egentlig klar for å skrive om at jeg hadde farget håret mitt litt lysere, og bare legge et lite lokk over følelsene, men så slo det meg at dere fortjener å høre denne delen også, og ikke bare den positive. Alle har dårlige dager, meg selv inkludert og det eneste som hjelper er å være åpen om det – i alle fall for min del. Jeg setter som oftest bare på en ”maske” og sier at alt går fint, og så lar jeg heller følelsene få utspille seg når jeg er alene. Da blir det på en måte enklere, i alle fall der og da. Det er vanskelig for de aller fleste å svare noe annet enn ” jeg har det bra” på spørsmålet om hvordan det går, det strider på en måte litt imot hva som er sett på som ”normalt”. Men når ble det egentlig normalt å ikke ha det helt topp hver eneste dag? Jeg er fullstendig klar over hvorfor jeg har følt det slik de siste dagene, og selv om det ikke er noe jeg føler meg klar for, eller har noe spesielt ønske om å dele, så blir det på en måte feil å oppfordre til å være åpen om vanskelige ting uten å si noe mer enn at uken har vært vanskelig selv.

I går var det akkurat fire år siden livet mitt brutalt og plutselig snudde opp ned, og jeg mistet en av de aller viktigste menneskene i livet mitt – min kjære pappa. Det er utrolig vondt for meg å prate om dette, og med tanke på resten av familien min så kommer jeg ikke til å gå noe dypere inn på det, men jeg ønsker samtidig å dele og gi mer av meg og mine erfaringer til dere, men akkurat nå er dette alt jeg klarer. Det er fortsatt alt for vondt og vanskelig til at jeg får til å dele noe mer en disse ordene, men jeg vil at dere skal vite at det er greit å ikke ha det bra hver eneste dag, og at det hjelper å slippe noen inn. Alle trenger noen å kunne dele de vanskelige tingen med, om det er familie, en venn, kjæresten eller noen helt andre –  i går ble de nærmeste den noen for min del og akkurat i dag ble det dere, og jeg kjenner allerede at det føles et lite hakk bedre.