I går kveld ble jeg liggende en stund i sengen før jeg fikk sove, og mens jeg lå der og telte sauer begynte jeg å tenke over hvor heldig jeg er. Jeg har en familie og en kjæreste som jeg elsker av hele mitt hjerte, jeg har hatt muligheten til å ta en utdanning, mange gode og nære venner, en fin plass å bo og jeg har egentlig alle muligheter liggende foran meg. Det er så veldig lett å ta de tingene for gitt, for det er på en måte noe som alltid har vært ”selvsagt” for min del –  og det er det nok for veldig mange andre også.

Når jeg tenker over det så tar jeg det jo selvsagt ikke for gitt, for fy jeg er heldig, men andre små bagateller kommer ofte i veien for disse følelsene. Filleting som en forkjølelse, dårlig humør på grunn av litt regn, eller stress på grunn av noe helt ubetydelig. Om du tenker over det selv nå, føles det ikke utrolig tåpelig å la disse tingen ta sa mye energi i fra deg?  Jeg mener ikke at hver dag kan, eller skal være som en dans på roser, men jeg er så lei av å henge meg sånn opp i de små tingene. De små tingen som så og si alltid fikser seg på en eller annen måte – og da som oftest på en veldig enkel måte. Jeg kan lett la meg stresse og bli irritert over slike ting, og hver gang sitter jeg igjen med en kjip følelse.

Hvorfor la seg irritere?  Om jeg må vente femten minutter ekstra fordi Espen ikke er klar til planlagt tid, om ikke planene for helgen går helt som de skal fordi det plutselig bøtter ned ute, eller om jeg ikke klarer å være like produktiv som jeg ønsker å være, så hjelper det jo absolutt ingen å bli irritert. Hvorfor ikke da heller tenke på de gode tingene – som hvor heldig jeg faktisk er som bare har filleting som jeg kan kalle for ”plager” eller ”vanskeligheter”. Hvor heldig jeg er som har en familie som støtter meg, en kjæreste som gir meg glede hver eneste dag, en utdanning jeg er stolt over, venner som alltid får meg til å le og et hjem jeg kan føle meg trygg i.

Jeg har snakket en del om mål den siste tiden, og som jeg da har nemt så liker jeg å sette meg både små og stor mål, og jeg tenker at dette kan være et av mine større mål. Det å ikke bry seg om alle de små filletingene, og heller sette pris på hvor privilegert og heldig jeg faktisk er. Være mer positiv og ikke miste energien på grunn av noe som er helt ubetydelig.

Så hva tenker dere, kan det være et fint større mål?