Silje Fjæren » Personlig
Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Personlig'

HEMMELIGHETEN ER ENDELIG UTE!

Okei dere, da kan jeg endelig fortelle dere hva jeg/vi har styrt på med de siste ukene! Noen av dere husker kanskje at jeg sluttet i min gamle jobb for en-to måneder siden, vel.. Det var jo en liten plan bak alt dette, og nå har vi da endelig kommet så langt at jeg har fått lov å dele det med dere. For i løpet av august skal vi STARTE ET GALLERI! Altså, hvor sykt er ikke det? Forstår det ikke helt selv faktisk, og det tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre med det første heller, men ja et galleri – vårt galleri! Vi er tre stykker, og det blir da jeg som skal være i galleriet til dagen, og så er det Espen og Abba (kallenavnet til han vi starter galleriet med) sine bilder som skal stilles ut. Dette blir bare så utrolig gøy, og jeg kan nesten ikke vente med å åpne galleriet, noe så spennende! Det hadde jo vært en ting å bare jobbe der, men at vi faktisk starter det opp OG at det er deres bilder som skal stilles ut – det føles bare helt utrolig! Nå må jeg legge til at jeg skal ha bloggen som normalt også, men jeg kommer til å holde galleriet åpent samtidig som jeg har en «kontorplass» der til å gjøre alle mine ting på dataen derfra. Perfekt!

Vi kommer til å ha en et fotostudio i galleriet som de kan bruke til kunder som for eksempel vil ta familiebilder, brudebilder, babybilder, osv. Og så skal vi ha en egen vegg i galleriet der lokale kunstnere kan få ha sine bilder! Herlighet, så artig det var å endelig få fortelle dere dette. De siste ukene har vært fylt opp med så mange tanker om galleriet, planlegging av bilder, sparkling, maling og klargjøring, og enda er det mange ting som må planlegges og fikses før åpningsdagen – men nå kan vi alle fall på god vei!

Føler hodet mitt bare fyller seg med mer og mer erfaring for hver dag som går, og jeg må bare si at jeg føler meg utrolig heldig som kan få være med på å åpne vårt eget galleri. Hadde aldri trodd at vi skulle sette i gang med noe sånt når vi flyttet hit i januar! Jeg kommer selvsagt til å blogge mer om dette i tiden fremover nå, for det er jo masse spennende som skjer både nå før vi åpner, og selvfølgelig når vi faktisk åpner! Håper dere er like spente som meg på tiden fremover ♥

Legger ved en link til Facebook siden HER viss dere vil sjekke den ut! 

 

10 ULIKE SPØRSMÅL

- Tror du på spøkelser?

Nei, det kan jeg vel ikke si at jeg gjør. Jeg hadde en periode når jeg var yngre hvor jeg så litt skumle filmer, og da var jeg litt mer skvetten på slike ”overnaturlige” ting, men jeg har aldri vært redd for spøkelser, eller trodd på at det finnes for den del.


- Favoritt tiden på året?

Sommeren! Jeg er utrolig glad i jul også, men om jeg må velge så må det nok bli sommer, og da spesielt sensommeren.

- Når pleier du å ta kvelden?

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er noe nattmenneske, så jeg legger meg som oftest en plass mellom ti og elleve i hverdagene, hehe. Jeg prøver så godt jeg kan å holde ut litt lenger når det er helg selvsagt, men ja – ikke noe nattmenneske.  Jeg har egentlig alltid vært mye mer glad i å stå opp tidlig, og da heller ta ”konsekvensene” av det når kvelden kommer med at jeg blir tidligere trøtt. Heldigvis er Espen på samme måte, selv om han prøvde å holde oss våkne lenger tidligere i forholdet – den kampen måtte han bare gi opp, haha.


- Hvilken farge har du på tannbørsten din?

Den er rosa og hvit!

 
- Du vinner 100 000 kr. Hva bruker du de på?

Hmm.. Da hadde jeg nok ganske sikkert brukt noe av det på en eksotisk og deilig ferie, og så hadde jeg prøvd å spare en del av pengene til det hadde dukket opp noe fornuftig som jeg trengte.


- Nike eller Adidas?

Oii, det var et vanskelig valg.. Jeg liker begge merkene veldig godt, men akkurat nå tror jeg faktisk at jeg må si Adidas, kanskje? Nei, jeg vet ikke! Dette ble alt for vanskelig for en vinglepetter som meg.


- Nevn en ting som irriterer deg?

Bare en? Hehe, neida! I dette øyeblikk irriterer stormen utenfor meg noe grusomt. At jeg i det hele tatt kunne ønske meg en dag med regn når vi hadde så fint vær – det klarer jeg ikke forstå! 


- Favorittfrokosten din?

Nystekte rundstykker med masse forskjellig pålegg som jeg bare kan fråtse i, og viss jeg får kaffe og nypresset appelsinjuice til er jeg i himmelen – NAM sier jeg bare! Jeg er veldig glad i brødmat, men prøver så godt jeg kan å holde rundstykkene til helgen, og heller spise yoghurt på hverdager. Det er absolutt ikke like enkelt alltid!

- Hvem vil du være for en dag?

Da ville jeg vært Pernilla Wahlgren! Tenk så morsomt det hadde vært å være henne for en dag! Og til alle som ikke har sett Wahlgrens värld – gjør det nå, dere kommer ikke til å angre! Jeg ser det på Dplay forresten 😉 

Favorittdagen din?

Vanskelig å velge bare en dag, så da velger jeg heller to, haha. Mine favorittdager er julaften, for det er bare en helt fantastisk dag, og så den første sommerdagen (når enn den kommer i løpet av året)! Aah, dere vet den første dagen der det er varmt nok til å gå med kjole, grille og bade – det er en fin dag det!

···

Føler det er evigheter siden jeg har svart på noen spørsmål, så når jeg kom over disse tenkte jeg at det kunne være litt artig! Om dere har noen andre spørsmål som dere lurer på, så er det bare å spørre – det er bare gøy!

♥ Har du noen spørsmål du vil stille? 

BLOGGER PÅ HELTID

Hei dere! Jeg tenkte å gi dere en aldri så liten update på en av de litt større tingene som skjer i livet mitt for øyeblikket. I går skrev jeg at det var ganske travelt i helgen som var, noe som var ene og alene på grunn av jobb. Jeg har aldri nevnt noe om jobb på bloggen tidligere, og det er rett og slett fordi jeg har jobbet innen helse. Personlig har det for meg vært viktig å holde jobben innenfor helse og bloggen adskilt, og det mener jeg fortsatt. Jeg har ingen planer om å gå noe dypt inn i det, folk får velge hvordan de vil balansere jobber innenfor lignende yrker og blogg selv, men jeg har aldri villet blande de to tingene med tanke på relasjonene til pasientene – noe som har vært veldig viktig for meg. Så hvorfor nevner jeg da egentlig helse-jobben på bloggen nå? Vel, det har seg slik at jeg hadde min siste faste arbeidshelg på den tidligere jobben min forrige helg, og er nå klar for nye kapitler. Jeg har jobbet innenfor helse helt siden jeg gikk på videregående – og jeg er faktisk utdannet ambulansefagarbeider (noe jeg er veldig stolt over!), men nå kjenner jeg at lysten på noe nytt melder fra.Jeg er ikke mer enn 23 år gammel, og det er nå jeg har muligheten til å prøve og feile litt. Utdanning har jeg alt tatt, så hvorfor ikke utforske litt når jeg kan? Planene er ikke fullstendig spikret enda, fra i dag så blir det i alle fall sosiale medier som blir hovedprioriteten min, så får vi heller se hva som skjer til høsten. Spennende, skummelt og utrolig gøy er de tankene som spinner rundt i hodet mitt akkurat nå, men jeg føler meg klar for noe nytt, og jeg er veldig spent på tiden fremover. Så der har vi det, jeg er nå blogger på heltid! Føler det er så mye enklere å bare ta en forklaring rundt dette så er vi alle på samme plan. Og så håper jeg at dere er like spent som meg på tiden fremover!

 

 

Å VERDSETTE DET POSITIVE 

Nå sitter jeg på verandaen og kjenner solen steke mot ansiktet, samtidig som jeg nyter lukten av solkrem og kaffe – livet er bare så utrolig bra om dagen. Det slo meg mens jeg og Espen satt å pratet tidligere i dag, at fy søren så heldig jeg er. Jeg har et forhold som omtrent er for godt til å være sant, en familie som jeg elsker, en leilighet jeg trives i og venner som er gode som gull –  kan man da egentlig be om mer?

Det er så utrolig lett å henge seg opp i alle de små og ubetydelige detaljene, som fort kan snu en veldig fin dag til det motsatte. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hengt meg opp i noe helt teit og unødvendig, og latt det styre humøret mitt. Jeg har en lang vei å gå på dette punktet, men jeg prøver hele tiden å bli flinkere til å verdsette alt det positive i livet mitt, og ikke legge fokuset på det negative. Som oftest kan de negative tingene gjøres noe med, det handler bare om hvor villig man er til å ta den ”kampen”. Dette kan jo høres veldig rosenrødt ut, for det er ikke alltid nok å bare knipse med fingeren og så forsvinner de negative tingene, men det handler mer om hvor jeg selv ønsker å legge fokuset. Jeg har opplevd mitt – vært nede, oppe og det meste egentlig – som de aller fleste andre, men jeg velger å rette meg mot det positive, for herlighet, livet kan være, og er utrolig godt. Bare tenk over hvor mye fint som skjer hver eneste dag – det trenger ikke være de største tingene, men små ting som en klem, noe nytt du mestrer, god tid på morgenen, en samtale, en pakke i posten, sol, ja – så uendelig mye. Man må bare ta seg tid til å være takknemlig for alle disse tingene, og ikke la de negative ta overhand.Jeg opplever nye og utrolige ting hele tiden, og jeg kan ikke gjøre annet enn å være glad – glad for alt jeg får oppleve, og for alle de gode menneskene jeg har i livet mitt.  Livet er rett og slett herlig!

HVA SKJEDDE MED PLANEN OM Å REISE?

Nå sitter jeg tvers over Espen og dataen hans i spisestuen, samtidig som jeg hamrer løs på min egen data, og kjenner på en aldri så liten følelse av lykke. Musikken durer som vanlig i bakgrunnen, og Albert ligger rett ut på sofaen –også som vanlig. Jeg tror helt seriøst at vi snart har rundet alt av spillelister på Spotify som starter med kos, hygge eller acoustic! Nå har vi da bodd i leiligheten i ca. en måned, og det var vel ikke før for noen dager siden at det gikk opp for meg at vi faktisk bor her. Det var jo absolutt ikke slik vi hadde tenkt at dette halvåret skulle bli, men nå sitter vi her i en leilighet som er stappet full med møbler – våre møbler.  De som har fulgt bloggen en stund vet kanskje at vi bodde i Spania fra september til desember i fjor, og at planen for dette halvåret også var å reise masse – så hva skjedde med den planen?  Det er egentlig et litt vanskelig og rart spørsmål å svare på, da jeg gjerne skulle flydd verden rundt og opplevd en hel haug, men noen ganger dukker det opp andre ting som må prioriteres.


Det åpnet seg plutselig noen dører som vi ikke trodde skulle åpne seg helt med det første, og da måtte vi bare gripe muligheten mens vi hadde den. Espen er nå i en jobb som utfordrer og inspirerer han hver eneste dag, og jeg har muligheten til å jobbe mye mer med ting som jeg også ønsker – som bloggen.  Jeg hadde vel egentlig aldri trodd at slike muligheter skulle ligge å vente på oss i hjembygda mi, da jeg heller ikke trodde at jeg skulle bosette meg her igjen over lengre tid. Men nå sitter jeg her da, i en spisestue omringet av møbler, data, Albert og Espen – og med familien bare et steinkast unna. Jeg har lenge kjent på en eventyrlyst som jeg ikke fikk ”slukket”, som om jeg hele tiden lette etter noe mer – noe nytt.  Men jeg tror mer og mer at det er en stabilitet jeg har jaktet. En plass jeg, Espen og Albert kan kalle for våres hjem, og en plass hvor vi kan utforske disse nye mulighetene. Så ja, hva er egentlig planen? Det vet jeg fortsatt ikke, men akkurat nå kjennes i alle fall dette helt riktig, og litt skummelt – men det hører med.

NÅR ALT BARE ER KAOS 

Og da var det plutselig tirsdag – hei til dere!  Det viste seg at det ikke bare var fredag som skulle bli travel, men rett og slett hele helgen. Dagene gikk i et sett fra morgen til kveld, og når kvelden og muligheten til å endelig sette seg ned kom hadde jeg bare ikke mer å gi. Jeg sovnet til og med på sofaen halv 10 en av dagene, haha. Sliten sa du?  Men nå er jeg tilbake og mer enn klar for en ny og bedre uke!

Føler det har vært en del at og frem på bloggen de siste ukene, og jeg har ikke fått prioritert slik som jeg gjerne ønsker og ikke minst burde. Det har bare vært så mye med flyttingen og alt styret som kom med det, så hodet har ikke klart å henge helt med på alle fronter. Men det er vel ganske naturlig at det blir litt kaos når alt er kaos rundt deg, eller hva? Den ene delen av leiligheten har bare sett ut som et lager helt siden vi flyttet inn, da vi har ventet og ventet på ting som skulle leveres, men nå (endelig) begynner alle brikkene å falle på plass. Så nå blir det å ta seg selv litt i nakken, og komme seg tilbake i gode rutiner på alle fronter. Og jeg lover forresten å vise leiligheten i løpet av uken, nå må det bli klart nok til å få vist dere hvordan det ser ut så lagt! Håper dere er like klare som meg for en liten forandring, og at dere har hatt en fin start på uken, klem.

HVEM INSPIRERER DEG TIL Å BLI EN BEDRE PERSON?

 Er du en sånn person som alltid er sent ute, eller er du på tiden?

– Jeg er vel ikke den som bruker å komme veldig mye tidligere enn hva jeg skal, tror jeg som oftest enten er fem minutter for tidlig, eller fem minutter for sent. Så hva skal jeg si til det spørsmålet da? En person som er i midten av de to tingen, haha.

 

Hvem inspirerer deg til å bli en bedre person?

– Hmm, jeg tror egentlig at jeg blir ganske lett inspirert av andre mennesker, men de som inspirerer meg aller mest er mine nærmeste. Mamma er helt vill når det kommer til å gi alt i det hun gjør, og da mener jeg alt. Jeg tror faktisk ikke at jeg kan komme på en eneste ting som hun har startet på og ikke fullført – og det inspirerer meg veldig. Espen inspirerer meg med tryggheten hans til å gjøre akkurat det han har lyst til å gjøre. Han har i løpet av de siste to årene blitt ansatt som fotografen til Norges luftsportsforbund og startet sitt eget firma! Søskena mine inspirerer meg til å bli et bedre menneske rett og slett ved å være de menneskene de er, vi har et veldig nært og godt forhold og jeg lærer utrolig mye av de!

Små ting som kan gjøre dagen din bedre?

– Når noen har satt på kaffe på morgenen, når solen skinner, søndagsfrokost, når noe jeg har ventet på kommer i posten, en hyggelig kommentar, tid sammen med de jeg er glad i, en klem, god tid og helt sikkert en haug med andre ting også, men her er i alle fall noen av de.

 

Hvilken alder skulle du ønske at du kunne vært for resten av livet?

– Oii, det er vanskelig å svare på det! Hadde jeg svart på det for noen år tilbake hadde jeg garantert sagt noe mellom 20-22, men jeg må ærlig innrømme at jeg liker å bli eldre også. Jeg vet rett og slett ikke, det er på en måte så mye å se frem til i alle aldersgrupper! Nei, det klarer jeg ikke å svare på.

 

 Hvilket sted går du for å slappe av?

– Det kommer helt an på humøret egentlig. Noen ganger trenger jeg å være helt for meg selv for å slappe av, andre ganger er det å gå en tur i frisk luft eller å ligge i armkroken til Espen med en film rullende på tven.

Hvordan håper du livet ditt er om ti år?

– Om 10 år har jeg forhåpentligvis kjøpt meg et hus eller en leilighet sammen med Espen (og Albert), på et sted vi begge har forelsket oss helt i. Alt av utdanninger og slik er ferdig, og jeg jobber med noe som gir meg glede og inspirasjon – jeg vet ikke helt hva enda, men at jeg har glede i jobben er viktig for meg. Og så lenge jeg fortsatt har evnen til å drømme stort, har det samme gode forholdet til familien og vennene mine og er like hodestupsforelsket som jeg er nå (og som jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å være) så skal jeg si meg veldig fornøyd.

ER DET GREIT Å IKKE HA DET BRA?


Denne uken har vært fylt med mange tanker – både vonde og gode. Jeg har for første gang siden desember følt på en slag nedtur, som jeg synes er vanskelig å forklare. Jeg var egentlig klar for å skrive om at jeg hadde farget håret mitt litt lysere, og bare legge et lite lokk over følelsene, men så slo det meg at dere fortjener å høre denne delen også, og ikke bare den positive. Alle har dårlige dager, meg selv inkludert og det eneste som hjelper er å være åpen om det – i alle fall for min del. Jeg setter som oftest bare på en ”maske” og sier at alt går fint, og så lar jeg heller følelsene få utspille seg når jeg er alene. Da blir det på en måte enklere, i alle fall der og da. Det er vanskelig for de aller fleste å svare noe annet enn ” jeg har det bra” på spørsmålet om hvordan det går, det strider på en måte litt imot hva som er sett på som ”normalt”. Men når ble det egentlig normalt å ikke ha det helt topp hver eneste dag? Jeg er fullstendig klar over hvorfor jeg har følt det slik de siste dagene, og selv om det ikke er noe jeg føler meg klar for, eller har noe spesielt ønske om å dele, så blir det på en måte feil å oppfordre til å være åpen om vanskelige ting uten å si noe mer enn at uken har vært vanskelig selv.

I går var det akkurat fire år siden livet mitt brutalt og plutselig snudde opp ned, og jeg mistet en av de aller viktigste menneskene i livet mitt – min kjære pappa. Det er utrolig vondt for meg å prate om dette, og med tanke på resten av familien min så kommer jeg ikke til å gå noe dypere inn på det, men jeg ønsker samtidig å dele og gi mer av meg og mine erfaringer til dere, men akkurat nå er dette alt jeg klarer. Det er fortsatt alt for vondt og vanskelig til at jeg får til å dele noe mer en disse ordene, men jeg vil at dere skal vite at det er greit å ikke ha det bra hver eneste dag, og at det hjelper å slippe noen inn. Alle trenger noen å kunne dele de vanskelige tingen med, om det er familie, en venn, kjæresten eller noen helt andre –  i går ble de nærmeste den noen for min del og akkurat i dag ble det dere, og jeg kjenner allerede at det føles et lite hakk bedre.

SEKS PERSONLIGE SPØRSMÅL 

1 – Hva er dine morgenrutiner?

Jeg våkner som oftest av alarmen til Espen en plass mellom syv og halv åtte, og etter det går jeg på badet for å enten dusje eller stelle meg. Jeg renser ansiktet hver enste morgen, og prøver å bli ferdig med alt på badet før jeg går ned. Etter det spiser jeg frokost og kommer i gang med dagen, om det så er rett på tur med hundene, sette seg ned å jobbe eller noe helt annet. Og så drikker jeg kaffe – det må ikke glømmes. 

2 – Skumle filmer eller happy endings?

Her er det absolutt ingen tvil – happy endings.  Jeg er ikke noe glad i skumle filmer, og unngår det så godt jeg bare kan! Når jeg var yngre så jeg faktisk en god del skumle filmer, og da syntes jeg egentlig at det var gøy, men nå har det snudd fullstendig, haha. Blir jeg mer skvetten med årene kanskje?

3 – Hva gjør deg glad?

Hmm, det er jo egentlig veldig mye forskjellig! Jeg blir glad når drømmer meg bort sammen med Espen, når solen skinner, når jeg er sammen med familie og venner, når jeg drar på spontane turer sammen med noen jeg er glad i, rolige kvelder under teppet, Albert og Doffen setter et stort smil om munnen min hver dag – og ja, utrolig mye mer.4 – Hva gjør jeg trist?

Urettferdighet gjør meg både trist og veldig  forbanna.

5 – Hva gleder du deg til?

Jeg gleder meg til i morgen for da skal jeg gjøre noe veldig spennende – som jeg skal fortelle dere mer senere, jeg gleder meg til sommeren og lyse dager, jeg gleder meg til 17. mai, jeg gleder meg til å spise reker på altanen, jeg gleder meg veldig til grillsesongen starter igjen (finnes det noe bedre?) og så gleder jeg meg til påske! Krysser alt jeg har for mange solrike skidager da!

6 – Hva er ditt beste treningstips?

Ikke tenk deg om! Det er bare å dra på seg treningsklærne og komme i gang. Om man først begynner å vurdere at og frem om man skal, så er sjansen for at sofaen vinner litt for stor. Og så hjelper det meg ofte å tenke på at jeg aldri kommer til å angre på en treningsøkt, men jeg vil angre på å ikke gå på trening.

IKKE BARE EN DANS PÅ ROSER 

I går kveld ble jeg liggende en stund i sengen før jeg fikk sove, og mens jeg lå der og telte sauer begynte jeg å tenke over hvor heldig jeg er. Jeg har en familie og en kjæreste som jeg elsker av hele mitt hjerte, jeg har hatt muligheten til å ta en utdanning, mange gode og nære venner, en fin plass å bo og jeg har egentlig alle muligheter liggende foran meg. Det er så veldig lett å ta de tingene for gitt, for det er på en måte noe som alltid har vært ”selvsagt” for min del –  og det er det nok for veldig mange andre også.

Når jeg tenker over det så tar jeg det jo selvsagt ikke for gitt, for fy jeg er heldig, men andre små bagateller kommer ofte i veien for disse følelsene. Filleting som en forkjølelse, dårlig humør på grunn av litt regn, eller stress på grunn av noe helt ubetydelig. Om du tenker over det selv nå, føles det ikke utrolig tåpelig å la disse tingen ta sa mye energi i fra deg?  Jeg mener ikke at hver dag kan, eller skal være som en dans på roser, men jeg er så lei av å henge meg sånn opp i de små tingene. De små tingen som så og si alltid fikser seg på en eller annen måte – og da som oftest på en veldig enkel måte. Jeg kan lett la meg stresse og bli irritert over slike ting, og hver gang sitter jeg igjen med en kjip følelse.

Hvorfor la seg irritere?  Om jeg må vente femten minutter ekstra fordi Espen ikke er klar til planlagt tid, om ikke planene for helgen går helt som de skal fordi det plutselig bøtter ned ute, eller om jeg ikke klarer å være like produktiv som jeg ønsker å være, så hjelper det jo absolutt ingen å bli irritert. Hvorfor ikke da heller tenke på de gode tingene – som hvor heldig jeg faktisk er som bare har filleting som jeg kan kalle for ”plager” eller ”vanskeligheter”. Hvor heldig jeg er som har en familie som støtter meg, en kjæreste som gir meg glede hver eneste dag, en utdanning jeg er stolt over, venner som alltid får meg til å le og et hjem jeg kan føle meg trygg i.

Jeg har snakket en del om mål den siste tiden, og som jeg da har nemt så liker jeg å sette meg både små og stor mål, og jeg tenker at dette kan være et av mine større mål. Det å ikke bry seg om alle de små filletingene, og heller sette pris på hvor privilegert og heldig jeg faktisk er. Være mer positiv og ikke miste energien på grunn av noe som er helt ubetydelig.

Så hva tenker dere, kan det være et fint større mål?