Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Personlig'

10 ULIKE SPØRSMÅL!


1.  Første tanke som slo deg da du så deg selv i speilet i morges?

– Hohoy, du ser såpass trøtt ut ja! Etterfulgt av tanken om at det bare var å komme seg i dusjen, slik at jeg hadde en sjans til å se noenlunde anstendig ut før frokost, haha.

2. Fjerde person på tapt-anrop listen din?

– Det er Espen! Jeg var ganske så sikker på at det enten kom til å være mamma, eller en selger. Jeg tar nemlig omtrent aldri telefonen viss jeg mistenker at det er en selger. Det ender bare med at jeg kjøper noe av dem viss jeg tar den, det er jo umulig å si nei!

3. Setter du deg selv i bås?

– Ja, jo, kanskje? Jeg vet egentlig ikke helt, men jeg tror nok at jeg til tider gjør det. Det kommer vel mest an på hvem jeg er rundt egentlig, noen mennesker kan jo få deg til å sette deg selv i bås selv om du til vanlig kanskje ikke ville gjort det. Noen som forstår hva jeg mener?

4. Hva er best – mørke eller lyse rom?

– Hmm.. Vanskelig å svare på! Jeg synes mørke soverom er utrolig fint, og det gir en slags ro og trygg følelse, men samtidig så liker jeg å ha det lyst og fint på stuen og kjøkkenet. Skal jeg tenke på min egne leilighet så må jeg nesten si lyse rom, for jeg har faktisk ikke en eneste mørk vegg der!
5. Hva gjorde du rundt midnatt i går?

– Dette var jo et veldig enkelt spørsmål – jeg sov. Det er svært sjeldent jeg gjør noe annet rundt midnatt, for jeg er et typisk A-menneske. Er forresten veldig glad for at jeg er A-menneske, føler jeg får mye mer ut av dagene da!

6. Hva står det i den siste sms-en i innboksen din?

– Oioi, det var en spennende melding det, haha! ”Vi stadfestar timebestilling hos Toyota Førde”. Juicy news, eller hva?

7. Den siste personen du så i dag?

– Samme svar som litt over her → Espen!

8. Hva er din favoritt alder i livet så langt?

– Tror faktisk det er den alderen jeg er i nå. Det å fylle 18 år var jo også veldig spesielt og spennende, men jeg føler at jeg har jobbet meg opp en litt mer ”ro” og trygghet nå enn hva jeg den gangen. Lurer på hva jeg kommer til å svare om ti år!9. Hvem er din verste fiende?

– Det er ingen tvil om at det er meg selv under ”uken min”. Da er det et par dager hvor jeg ikke er bestevenn med meg selv for å si det sånn!

10. Hva hadde du valgt av 1 million og evnen til å fly?

– Da hadde jeg faktisk valg 1 million kr! Så kunne jeg heller bare ha kjøpt meg noen flybilletter, da hadde jeg jo fått begge deler – nesten i alle fall!

Å IKKE VÆRE BRA NOK 

I dag ble jeg sittende å tenke over ordene ”ikke bra nok”, og hvor mange ganger i løpet av livet jeg har latt akkurat de tre ordene stoppe meg. Bare i dette sekund vurderer jeg å viske bort teksten, og heller skrive om noe mindre personlig – for tenk om jeg ikke skriver bra nok?

Når jeg gikk ut dørene hjemme i dag skal jeg ærlig innrømme at jeg følte meg fin. Ikke noe mer enn noen andre, men heller ikke noe mindre. Jeg hadde hatt en rolig og grei morgen, god tid til å stelle meg, og ja – jeg følte meg bra. Jeg åpnet galleriet, drakk en kaffe sammen med mamma og Espen, og rett før Espen skulle gå spurte jeg om han raskt kunne ta noen bilder av meg til å bruke i et innlegg. Jeg stilte meg opp, og det ble knipset både tre og fire bilder fra ulike vinkler. Jeg fikk tilbake kameraet, og i løpet av noen få klikk gjennom bildemappen så forandret følelsen seg. Antrekket var ikke bra nok, bildene var ikke bra nok og viktigst av alt – jeg var ikke bra nok.

Dette er ikke en følelse jeg ofte sitter med lenger, men om vi hadde skrudd tiden tilbake noen år, ville dagene hvor jeg ikke følte meg bra nok vært langt flere enn de dagene hvor jeg faktisk følte meg bra nok. Vi setter skyhøye krav til oss selv, og sammenligner oss med både bilder og personer som ofte er langt fra naturlige. Silikon, Photoshop og restylane er plutselig blitt normalen. Nå vokser heldigvis debattene rundt disse temaene for hver eneste dag som går, og det kjempes for at alle og en hver skal føle seg bra nok – uansett utseende.

Nå ønsker jeg ikke å lage et innlegg om at silikon er fy-fy, for når det kommer til akkurat de tingene så tenker jeg at folk må få bestemme selv. Men om jeg skal vende historien tilbake til meg selv, så er det ingen tvil om at alder, erfaring og enkelte mennesker som jeg har rundt meg, har gjort store forandringer i min tankegang. Jeg har selvsagt noen dårlige stunder, som i dag når jeg lar et uheldig bilde ødelegge humøret mitt, men det har alle. Innerst inne vet jeg at jeg  er bra nok, og det synes jeg er viktig å kunne si. Ingenting godt kommer vel ut av å la seg stoppe av en så dum tanke som at man ikke er bra nok. For du er bra nok, sånn er det bare!

HEMMELIGHETEN ER ENDELIG UTE!

Okei dere, da kan jeg endelig fortelle dere hva jeg/vi har styrt på med de siste ukene! Noen av dere husker kanskje at jeg sluttet i min gamle jobb for en-to måneder siden, vel.. Det var jo en liten plan bak alt dette, og nå har vi da endelig kommet så langt at jeg har fått lov å dele det med dere. For i løpet av august skal vi STARTE ET GALLERI! Altså, hvor sykt er ikke det? Forstår det ikke helt selv faktisk, og det tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre med det første heller, men ja et galleri – vårt galleri! Vi er tre stykker, og det blir da jeg som skal være i galleriet til dagen, og så er det Espen og Abba (kallenavnet til han vi starter galleriet med) sine bilder som skal stilles ut. Dette blir bare så utrolig gøy, og jeg kan nesten ikke vente med å åpne galleriet, noe så spennende! Det hadde jo vært en ting å bare jobbe der, men at vi faktisk starter det opp OG at det er deres bilder som skal stilles ut – det føles bare helt utrolig! Nå må jeg legge til at jeg skal ha bloggen som normalt også, men jeg kommer til å holde galleriet åpent samtidig som jeg har en «kontorplass» der til å gjøre alle mine ting på dataen derfra. Perfekt!

Vi kommer til å ha en et fotostudio i galleriet som de kan bruke til kunder som for eksempel vil ta familiebilder, brudebilder, babybilder, osv. Og så skal vi ha en egen vegg i galleriet der lokale kunstnere kan få ha sine bilder! Herlighet, så artig det var å endelig få fortelle dere dette. De siste ukene har vært fylt opp med så mange tanker om galleriet, planlegging av bilder, sparkling, maling og klargjøring, og enda er det mange ting som må planlegges og fikses før åpningsdagen – men nå kan vi alle fall på god vei!

Føler hodet mitt bare fyller seg med mer og mer erfaring for hver dag som går, og jeg må bare si at jeg føler meg utrolig heldig som kan få være med på å åpne vårt eget galleri. Hadde aldri trodd at vi skulle sette i gang med noe sånt når vi flyttet hit i januar! Jeg kommer selvsagt til å blogge mer om dette i tiden fremover nå, for det er jo masse spennende som skjer både nå før vi åpner, og selvfølgelig når vi faktisk åpner! Håper dere er like spente som meg på tiden fremover ♥

Legger ved en link til Facebook siden HER viss dere vil sjekke den ut! 

 

10 ULIKE SPØRSMÅL

- Tror du på spøkelser?

Nei, det kan jeg vel ikke si at jeg gjør. Jeg hadde en periode når jeg var yngre hvor jeg så litt skumle filmer, og da var jeg litt mer skvetten på slike ”overnaturlige” ting, men jeg har aldri vært redd for spøkelser, eller trodd på at det finnes for den del.


- Favoritt tiden på året?

Sommeren! Jeg er utrolig glad i jul også, men om jeg må velge så må det nok bli sommer, og da spesielt sensommeren.

- Når pleier du å ta kvelden?

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er noe nattmenneske, så jeg legger meg som oftest en plass mellom ti og elleve i hverdagene, hehe. Jeg prøver så godt jeg kan å holde ut litt lenger når det er helg selvsagt, men ja – ikke noe nattmenneske.  Jeg har egentlig alltid vært mye mer glad i å stå opp tidlig, og da heller ta ”konsekvensene” av det når kvelden kommer med at jeg blir tidligere trøtt. Heldigvis er Espen på samme måte, selv om han prøvde å holde oss våkne lenger tidligere i forholdet – den kampen måtte han bare gi opp, haha.


- Hvilken farge har du på tannbørsten din?

Den er rosa og hvit!

 
- Du vinner 100 000 kr. Hva bruker du de på?

Hmm.. Da hadde jeg nok ganske sikkert brukt noe av det på en eksotisk og deilig ferie, og så hadde jeg prøvd å spare en del av pengene til det hadde dukket opp noe fornuftig som jeg trengte.


- Nike eller Adidas?

Oii, det var et vanskelig valg.. Jeg liker begge merkene veldig godt, men akkurat nå tror jeg faktisk at jeg må si Adidas, kanskje? Nei, jeg vet ikke! Dette ble alt for vanskelig for en vinglepetter som meg.


- Nevn en ting som irriterer deg?

Bare en? Hehe, neida! I dette øyeblikk irriterer stormen utenfor meg noe grusomt. At jeg i det hele tatt kunne ønske meg en dag med regn når vi hadde så fint vær – det klarer jeg ikke forstå! 


- Favorittfrokosten din?

Nystekte rundstykker med masse forskjellig pålegg som jeg bare kan fråtse i, og viss jeg får kaffe og nypresset appelsinjuice til er jeg i himmelen – NAM sier jeg bare! Jeg er veldig glad i brødmat, men prøver så godt jeg kan å holde rundstykkene til helgen, og heller spise yoghurt på hverdager. Det er absolutt ikke like enkelt alltid!

- Hvem vil du være for en dag?

Da ville jeg vært Pernilla Wahlgren! Tenk så morsomt det hadde vært å være henne for en dag! Og til alle som ikke har sett Wahlgrens värld – gjør det nå, dere kommer ikke til å angre! Jeg ser det på Dplay forresten 😉 

Favorittdagen din?

Vanskelig å velge bare en dag, så da velger jeg heller to, haha. Mine favorittdager er julaften, for det er bare en helt fantastisk dag, og så den første sommerdagen (når enn den kommer i løpet av året)! Aah, dere vet den første dagen der det er varmt nok til å gå med kjole, grille og bade – det er en fin dag det!

···

Føler det er evigheter siden jeg har svart på noen spørsmål, så når jeg kom over disse tenkte jeg at det kunne være litt artig! Om dere har noen andre spørsmål som dere lurer på, så er det bare å spørre – det er bare gøy!

♥ Har du noen spørsmål du vil stille? 

BLOGGER PÅ HELTID

Hei dere! Jeg tenkte å gi dere en aldri så liten update på en av de litt større tingene som skjer i livet mitt for øyeblikket. I går skrev jeg at det var ganske travelt i helgen som var, noe som var ene og alene på grunn av jobb. Jeg har aldri nevnt noe om jobb på bloggen tidligere, og det er rett og slett fordi jeg har jobbet innen helse. Personlig har det for meg vært viktig å holde jobben innenfor helse og bloggen adskilt, og det mener jeg fortsatt. Jeg har ingen planer om å gå noe dypt inn i det, folk får velge hvordan de vil balansere jobber innenfor lignende yrker og blogg selv, men jeg har aldri villet blande de to tingene med tanke på relasjonene til pasientene – noe som har vært veldig viktig for meg. Så hvorfor nevner jeg da egentlig helse-jobben på bloggen nå? Vel, det har seg slik at jeg hadde min siste faste arbeidshelg på den tidligere jobben min forrige helg, og er nå klar for nye kapitler. Jeg har jobbet innenfor helse helt siden jeg gikk på videregående – og jeg er faktisk utdannet ambulansefagarbeider (noe jeg er veldig stolt over!), men nå kjenner jeg at lysten på noe nytt melder fra.Jeg er ikke mer enn 23 år gammel, og det er nå jeg har muligheten til å prøve og feile litt. Utdanning har jeg alt tatt, så hvorfor ikke utforske litt når jeg kan? Planene er ikke fullstendig spikret enda, fra i dag så blir det i alle fall sosiale medier som blir hovedprioriteten min, så får vi heller se hva som skjer til høsten. Spennende, skummelt og utrolig gøy er de tankene som spinner rundt i hodet mitt akkurat nå, men jeg føler meg klar for noe nytt, og jeg er veldig spent på tiden fremover. Så der har vi det, jeg er nå blogger på heltid! Føler det er så mye enklere å bare ta en forklaring rundt dette så er vi alle på samme plan. Og så håper jeg at dere er like spent som meg på tiden fremover!

 

 

Å VERDSETTE DET POSITIVE 

Nå sitter jeg på verandaen og kjenner solen steke mot ansiktet, samtidig som jeg nyter lukten av solkrem og kaffe – livet er bare så utrolig bra om dagen. Det slo meg mens jeg og Espen satt å pratet tidligere i dag, at fy søren så heldig jeg er. Jeg har et forhold som omtrent er for godt til å være sant, en familie som jeg elsker, en leilighet jeg trives i og venner som er gode som gull –  kan man da egentlig be om mer?

Det er så utrolig lett å henge seg opp i alle de små og ubetydelige detaljene, som fort kan snu en veldig fin dag til det motsatte. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hengt meg opp i noe helt teit og unødvendig, og latt det styre humøret mitt. Jeg har en lang vei å gå på dette punktet, men jeg prøver hele tiden å bli flinkere til å verdsette alt det positive i livet mitt, og ikke legge fokuset på det negative. Som oftest kan de negative tingene gjøres noe med, det handler bare om hvor villig man er til å ta den ”kampen”. Dette kan jo høres veldig rosenrødt ut, for det er ikke alltid nok å bare knipse med fingeren og så forsvinner de negative tingene, men det handler mer om hvor jeg selv ønsker å legge fokuset. Jeg har opplevd mitt – vært nede, oppe og det meste egentlig – som de aller fleste andre, men jeg velger å rette meg mot det positive, for herlighet, livet kan være, og er utrolig godt. Bare tenk over hvor mye fint som skjer hver eneste dag – det trenger ikke være de største tingene, men små ting som en klem, noe nytt du mestrer, god tid på morgenen, en samtale, en pakke i posten, sol, ja – så uendelig mye. Man må bare ta seg tid til å være takknemlig for alle disse tingene, og ikke la de negative ta overhand.Jeg opplever nye og utrolige ting hele tiden, og jeg kan ikke gjøre annet enn å være glad – glad for alt jeg får oppleve, og for alle de gode menneskene jeg har i livet mitt.  Livet er rett og slett herlig!

HVA SKJEDDE MED PLANEN OM Å REISE?

Nå sitter jeg tvers over Espen og dataen hans i spisestuen, samtidig som jeg hamrer løs på min egen data, og kjenner på en aldri så liten følelse av lykke. Musikken durer som vanlig i bakgrunnen, og Albert ligger rett ut på sofaen –også som vanlig. Jeg tror helt seriøst at vi snart har rundet alt av spillelister på Spotify som starter med kos, hygge eller acoustic! Nå har vi da bodd i leiligheten i ca. en måned, og det var vel ikke før for noen dager siden at det gikk opp for meg at vi faktisk bor her. Det var jo absolutt ikke slik vi hadde tenkt at dette halvåret skulle bli, men nå sitter vi her i en leilighet som er stappet full med møbler – våre møbler.  De som har fulgt bloggen en stund vet kanskje at vi bodde i Spania fra september til desember i fjor, og at planen for dette halvåret også var å reise masse – så hva skjedde med den planen?  Det er egentlig et litt vanskelig og rart spørsmål å svare på, da jeg gjerne skulle flydd verden rundt og opplevd en hel haug, men noen ganger dukker det opp andre ting som må prioriteres.


Det åpnet seg plutselig noen dører som vi ikke trodde skulle åpne seg helt med det første, og da måtte vi bare gripe muligheten mens vi hadde den. Espen er nå i en jobb som utfordrer og inspirerer han hver eneste dag, og jeg har muligheten til å jobbe mye mer med ting som jeg også ønsker – som bloggen.  Jeg hadde vel egentlig aldri trodd at slike muligheter skulle ligge å vente på oss i hjembygda mi, da jeg heller ikke trodde at jeg skulle bosette meg her igjen over lengre tid. Men nå sitter jeg her da, i en spisestue omringet av møbler, data, Albert og Espen – og med familien bare et steinkast unna. Jeg har lenge kjent på en eventyrlyst som jeg ikke fikk ”slukket”, som om jeg hele tiden lette etter noe mer – noe nytt.  Men jeg tror mer og mer at det er en stabilitet jeg har jaktet. En plass jeg, Espen og Albert kan kalle for våres hjem, og en plass hvor vi kan utforske disse nye mulighetene. Så ja, hva er egentlig planen? Det vet jeg fortsatt ikke, men akkurat nå kjennes i alle fall dette helt riktig, og litt skummelt – men det hører med.

NÅR ALT BARE ER KAOS 

Og da var det plutselig tirsdag – hei til dere!  Det viste seg at det ikke bare var fredag som skulle bli travel, men rett og slett hele helgen. Dagene gikk i et sett fra morgen til kveld, og når kvelden og muligheten til å endelig sette seg ned kom hadde jeg bare ikke mer å gi. Jeg sovnet til og med på sofaen halv 10 en av dagene, haha. Sliten sa du?  Men nå er jeg tilbake og mer enn klar for en ny og bedre uke!

Føler det har vært en del at og frem på bloggen de siste ukene, og jeg har ikke fått prioritert slik som jeg gjerne ønsker og ikke minst burde. Det har bare vært så mye med flyttingen og alt styret som kom med det, så hodet har ikke klart å henge helt med på alle fronter. Men det er vel ganske naturlig at det blir litt kaos når alt er kaos rundt deg, eller hva? Den ene delen av leiligheten har bare sett ut som et lager helt siden vi flyttet inn, da vi har ventet og ventet på ting som skulle leveres, men nå (endelig) begynner alle brikkene å falle på plass. Så nå blir det å ta seg selv litt i nakken, og komme seg tilbake i gode rutiner på alle fronter. Og jeg lover forresten å vise leiligheten i løpet av uken, nå må det bli klart nok til å få vist dere hvordan det ser ut så lagt! Håper dere er like klare som meg for en liten forandring, og at dere har hatt en fin start på uken, klem.

HVEM INSPIRERER DEG TIL Å BLI EN BEDRE PERSON?

 Er du en sånn person som alltid er sent ute, eller er du på tiden?

– Jeg er vel ikke den som bruker å komme veldig mye tidligere enn hva jeg skal, tror jeg som oftest enten er fem minutter for tidlig, eller fem minutter for sent. Så hva skal jeg si til det spørsmålet da? En person som er i midten av de to tingen, haha.

 

Hvem inspirerer deg til å bli en bedre person?

– Hmm, jeg tror egentlig at jeg blir ganske lett inspirert av andre mennesker, men de som inspirerer meg aller mest er mine nærmeste. Mamma er helt vill når det kommer til å gi alt i det hun gjør, og da mener jeg alt. Jeg tror faktisk ikke at jeg kan komme på en eneste ting som hun har startet på og ikke fullført – og det inspirerer meg veldig. Espen inspirerer meg med tryggheten hans til å gjøre akkurat det han har lyst til å gjøre. Han har i løpet av de siste to årene blitt ansatt som fotografen til Norges luftsportsforbund og startet sitt eget firma! Søskena mine inspirerer meg til å bli et bedre menneske rett og slett ved å være de menneskene de er, vi har et veldig nært og godt forhold og jeg lærer utrolig mye av de!

Små ting som kan gjøre dagen din bedre?

– Når noen har satt på kaffe på morgenen, når solen skinner, søndagsfrokost, når noe jeg har ventet på kommer i posten, en hyggelig kommentar, tid sammen med de jeg er glad i, en klem, god tid og helt sikkert en haug med andre ting også, men her er i alle fall noen av de.

 

Hvilken alder skulle du ønske at du kunne vært for resten av livet?

– Oii, det er vanskelig å svare på det! Hadde jeg svart på det for noen år tilbake hadde jeg garantert sagt noe mellom 20-22, men jeg må ærlig innrømme at jeg liker å bli eldre også. Jeg vet rett og slett ikke, det er på en måte så mye å se frem til i alle aldersgrupper! Nei, det klarer jeg ikke å svare på.

 

 Hvilket sted går du for å slappe av?

– Det kommer helt an på humøret egentlig. Noen ganger trenger jeg å være helt for meg selv for å slappe av, andre ganger er det å gå en tur i frisk luft eller å ligge i armkroken til Espen med en film rullende på tven.

Hvordan håper du livet ditt er om ti år?

– Om 10 år har jeg forhåpentligvis kjøpt meg et hus eller en leilighet sammen med Espen (og Albert), på et sted vi begge har forelsket oss helt i. Alt av utdanninger og slik er ferdig, og jeg jobber med noe som gir meg glede og inspirasjon – jeg vet ikke helt hva enda, men at jeg har glede i jobben er viktig for meg. Og så lenge jeg fortsatt har evnen til å drømme stort, har det samme gode forholdet til familien og vennene mine og er like hodestupsforelsket som jeg er nå (og som jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å være) så skal jeg si meg veldig fornøyd.

ER DET GREIT Å IKKE HA DET BRA?


Denne uken har vært fylt med mange tanker – både vonde og gode. Jeg har for første gang siden desember følt på en slag nedtur, som jeg synes er vanskelig å forklare. Jeg var egentlig klar for å skrive om at jeg hadde farget håret mitt litt lysere, og bare legge et lite lokk over følelsene, men så slo det meg at dere fortjener å høre denne delen også, og ikke bare den positive. Alle har dårlige dager, meg selv inkludert og det eneste som hjelper er å være åpen om det – i alle fall for min del. Jeg setter som oftest bare på en ”maske” og sier at alt går fint, og så lar jeg heller følelsene få utspille seg når jeg er alene. Da blir det på en måte enklere, i alle fall der og da. Det er vanskelig for de aller fleste å svare noe annet enn ” jeg har det bra” på spørsmålet om hvordan det går, det strider på en måte litt imot hva som er sett på som ”normalt”. Men når ble det egentlig normalt å ikke ha det helt topp hver eneste dag? Jeg er fullstendig klar over hvorfor jeg har følt det slik de siste dagene, og selv om det ikke er noe jeg føler meg klar for, eller har noe spesielt ønske om å dele, så blir det på en måte feil å oppfordre til å være åpen om vanskelige ting uten å si noe mer enn at uken har vært vanskelig selv.

I går var det akkurat fire år siden livet mitt brutalt og plutselig snudde opp ned, og jeg mistet en av de aller viktigste menneskene i livet mitt – min kjære pappa. Det er utrolig vondt for meg å prate om dette, og med tanke på resten av familien min så kommer jeg ikke til å gå noe dypere inn på det, men jeg ønsker samtidig å dele og gi mer av meg og mine erfaringer til dere, men akkurat nå er dette alt jeg klarer. Det er fortsatt alt for vondt og vanskelig til at jeg får til å dele noe mer en disse ordene, men jeg vil at dere skal vite at det er greit å ikke ha det bra hver eneste dag, og at det hjelper å slippe noen inn. Alle trenger noen å kunne dele de vanskelige tingen med, om det er familie, en venn, kjæresten eller noen helt andre –  i går ble de nærmeste den noen for min del og akkurat i dag ble det dere, og jeg kjenner allerede at det føles et lite hakk bedre.