Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Personlig'

NÅR ALT BARE ER KAOS 

Og da var det plutselig tirsdag – hei til dere!  Det viste seg at det ikke bare var fredag som skulle bli travel, men rett og slett hele helgen. Dagene gikk i et sett fra morgen til kveld, og når kvelden og muligheten til å endelig sette seg ned kom hadde jeg bare ikke mer å gi. Jeg sovnet til og med på sofaen halv 10 en av dagene, haha. Sliten sa du?  Men nå er jeg tilbake og mer enn klar for en ny og bedre uke!

Føler det har vært en del at og frem på bloggen de siste ukene, og jeg har ikke fått prioritert slik som jeg gjerne ønsker og ikke minst burde. Det har bare vært så mye med flyttingen og alt styret som kom med det, så hodet har ikke klart å henge helt med på alle fronter. Men det er vel ganske naturlig at det blir litt kaos når alt er kaos rundt deg, eller hva? Den ene delen av leiligheten har bare sett ut som et lager helt siden vi flyttet inn, da vi har ventet og ventet på ting som skulle leveres, men nå (endelig) begynner alle brikkene å falle på plass. Så nå blir det å ta seg selv litt i nakken, og komme seg tilbake i gode rutiner på alle fronter. Og jeg lover forresten å vise leiligheten i løpet av uken, nå må det bli klart nok til å få vist dere hvordan det ser ut så lagt! Håper dere er like klare som meg for en liten forandring, og at dere har hatt en fin start på uken, klem.

HVEM INSPIRERER DEG TIL Å BLI EN BEDRE PERSON?

 Er du en sånn person som alltid er sent ute, eller er du på tiden?

– Jeg er vel ikke den som bruker å komme veldig mye tidligere enn hva jeg skal, tror jeg som oftest enten er fem minutter for tidlig, eller fem minutter for sent. Så hva skal jeg si til det spørsmålet da? En person som er i midten av de to tingen, haha.

 

Hvem inspirerer deg til å bli en bedre person?

– Hmm, jeg tror egentlig at jeg blir ganske lett inspirert av andre mennesker, men de som inspirerer meg aller mest er mine nærmeste. Mamma er helt vill når det kommer til å gi alt i det hun gjør, og da mener jeg alt. Jeg tror faktisk ikke at jeg kan komme på en eneste ting som hun har startet på og ikke fullført – og det inspirerer meg veldig. Espen inspirerer meg med tryggheten hans til å gjøre akkurat det han har lyst til å gjøre. Han har i løpet av de siste to årene blitt ansatt som fotografen til Norges luftsportsforbund og startet sitt eget firma! Søskena mine inspirerer meg til å bli et bedre menneske rett og slett ved å være de menneskene de er, vi har et veldig nært og godt forhold og jeg lærer utrolig mye av de!

Små ting som kan gjøre dagen din bedre?

– Når noen har satt på kaffe på morgenen, når solen skinner, søndagsfrokost, når noe jeg har ventet på kommer i posten, en hyggelig kommentar, tid sammen med de jeg er glad i, en klem, god tid og helt sikkert en haug med andre ting også, men her er i alle fall noen av de.

 

Hvilken alder skulle du ønske at du kunne vært for resten av livet?

– Oii, det er vanskelig å svare på det! Hadde jeg svart på det for noen år tilbake hadde jeg garantert sagt noe mellom 20-22, men jeg må ærlig innrømme at jeg liker å bli eldre også. Jeg vet rett og slett ikke, det er på en måte så mye å se frem til i alle aldersgrupper! Nei, det klarer jeg ikke å svare på.

 

 Hvilket sted går du for å slappe av?

– Det kommer helt an på humøret egentlig. Noen ganger trenger jeg å være helt for meg selv for å slappe av, andre ganger er det å gå en tur i frisk luft eller å ligge i armkroken til Espen med en film rullende på tven.

Hvordan håper du livet ditt er om ti år?

– Om 10 år har jeg forhåpentligvis kjøpt meg et hus eller en leilighet sammen med Espen (og Albert), på et sted vi begge har forelsket oss helt i. Alt av utdanninger og slik er ferdig, og jeg jobber med noe som gir meg glede og inspirasjon – jeg vet ikke helt hva enda, men at jeg har glede i jobben er viktig for meg. Og så lenge jeg fortsatt har evnen til å drømme stort, har det samme gode forholdet til familien og vennene mine og er like hodestupsforelsket som jeg er nå (og som jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å være) så skal jeg si meg veldig fornøyd.

ER DET GREIT Å IKKE HA DET BRA?


Denne uken har vært fylt med mange tanker – både vonde og gode. Jeg har for første gang siden desember følt på en slag nedtur, som jeg synes er vanskelig å forklare. Jeg var egentlig klar for å skrive om at jeg hadde farget håret mitt litt lysere, og bare legge et lite lokk over følelsene, men så slo det meg at dere fortjener å høre denne delen også, og ikke bare den positive. Alle har dårlige dager, meg selv inkludert og det eneste som hjelper er å være åpen om det – i alle fall for min del. Jeg setter som oftest bare på en ”maske” og sier at alt går fint, og så lar jeg heller følelsene få utspille seg når jeg er alene. Da blir det på en måte enklere, i alle fall der og da. Det er vanskelig for de aller fleste å svare noe annet enn ” jeg har det bra” på spørsmålet om hvordan det går, det strider på en måte litt imot hva som er sett på som ”normalt”. Men når ble det egentlig normalt å ikke ha det helt topp hver eneste dag? Jeg er fullstendig klar over hvorfor jeg har følt det slik de siste dagene, og selv om det ikke er noe jeg føler meg klar for, eller har noe spesielt ønske om å dele, så blir det på en måte feil å oppfordre til å være åpen om vanskelige ting uten å si noe mer enn at uken har vært vanskelig selv.

I går var det akkurat fire år siden livet mitt brutalt og plutselig snudde opp ned, og jeg mistet en av de aller viktigste menneskene i livet mitt – min kjære pappa. Det er utrolig vondt for meg å prate om dette, og med tanke på resten av familien min så kommer jeg ikke til å gå noe dypere inn på det, men jeg ønsker samtidig å dele og gi mer av meg og mine erfaringer til dere, men akkurat nå er dette alt jeg klarer. Det er fortsatt alt for vondt og vanskelig til at jeg får til å dele noe mer en disse ordene, men jeg vil at dere skal vite at det er greit å ikke ha det bra hver eneste dag, og at det hjelper å slippe noen inn. Alle trenger noen å kunne dele de vanskelige tingen med, om det er familie, en venn, kjæresten eller noen helt andre –  i går ble de nærmeste den noen for min del og akkurat i dag ble det dere, og jeg kjenner allerede at det føles et lite hakk bedre.

SEKS PERSONLIGE SPØRSMÅL 

1 – Hva er dine morgenrutiner?

Jeg våkner som oftest av alarmen til Espen en plass mellom syv og halv åtte, og etter det går jeg på badet for å enten dusje eller stelle meg. Jeg renser ansiktet hver enste morgen, og prøver å bli ferdig med alt på badet før jeg går ned. Etter det spiser jeg frokost og kommer i gang med dagen, om det så er rett på tur med hundene, sette seg ned å jobbe eller noe helt annet. Og så drikker jeg kaffe – det må ikke glømmes. 

2 – Skumle filmer eller happy endings?

Her er det absolutt ingen tvil – happy endings.  Jeg er ikke noe glad i skumle filmer, og unngår det så godt jeg bare kan! Når jeg var yngre så jeg faktisk en god del skumle filmer, og da syntes jeg egentlig at det var gøy, men nå har det snudd fullstendig, haha. Blir jeg mer skvetten med årene kanskje?

3 – Hva gjør deg glad?

Hmm, det er jo egentlig veldig mye forskjellig! Jeg blir glad når drømmer meg bort sammen med Espen, når solen skinner, når jeg er sammen med familie og venner, når jeg drar på spontane turer sammen med noen jeg er glad i, rolige kvelder under teppet, Albert og Doffen setter et stort smil om munnen min hver dag – og ja, utrolig mye mer.4 – Hva gjør jeg trist?

Urettferdighet gjør meg både trist og veldig  forbanna.

5 – Hva gleder du deg til?

Jeg gleder meg til i morgen for da skal jeg gjøre noe veldig spennende – som jeg skal fortelle dere mer senere, jeg gleder meg til sommeren og lyse dager, jeg gleder meg til 17. mai, jeg gleder meg til å spise reker på altanen, jeg gleder meg veldig til grillsesongen starter igjen (finnes det noe bedre?) og så gleder jeg meg til påske! Krysser alt jeg har for mange solrike skidager da!

6 – Hva er ditt beste treningstips?

Ikke tenk deg om! Det er bare å dra på seg treningsklærne og komme i gang. Om man først begynner å vurdere at og frem om man skal, så er sjansen for at sofaen vinner litt for stor. Og så hjelper det meg ofte å tenke på at jeg aldri kommer til å angre på en treningsøkt, men jeg vil angre på å ikke gå på trening.

IKKE BARE EN DANS PÅ ROSER 

I går kveld ble jeg liggende en stund i sengen før jeg fikk sove, og mens jeg lå der og telte sauer begynte jeg å tenke over hvor heldig jeg er. Jeg har en familie og en kjæreste som jeg elsker av hele mitt hjerte, jeg har hatt muligheten til å ta en utdanning, mange gode og nære venner, en fin plass å bo og jeg har egentlig alle muligheter liggende foran meg. Det er så veldig lett å ta de tingene for gitt, for det er på en måte noe som alltid har vært ”selvsagt” for min del –  og det er det nok for veldig mange andre også.

Når jeg tenker over det så tar jeg det jo selvsagt ikke for gitt, for fy jeg er heldig, men andre små bagateller kommer ofte i veien for disse følelsene. Filleting som en forkjølelse, dårlig humør på grunn av litt regn, eller stress på grunn av noe helt ubetydelig. Om du tenker over det selv nå, føles det ikke utrolig tåpelig å la disse tingen ta sa mye energi i fra deg?  Jeg mener ikke at hver dag kan, eller skal være som en dans på roser, men jeg er så lei av å henge meg sånn opp i de små tingene. De små tingen som så og si alltid fikser seg på en eller annen måte – og da som oftest på en veldig enkel måte. Jeg kan lett la meg stresse og bli irritert over slike ting, og hver gang sitter jeg igjen med en kjip følelse.

Hvorfor la seg irritere?  Om jeg må vente femten minutter ekstra fordi Espen ikke er klar til planlagt tid, om ikke planene for helgen går helt som de skal fordi det plutselig bøtter ned ute, eller om jeg ikke klarer å være like produktiv som jeg ønsker å være, så hjelper det jo absolutt ingen å bli irritert. Hvorfor ikke da heller tenke på de gode tingene – som hvor heldig jeg faktisk er som bare har filleting som jeg kan kalle for ”plager” eller ”vanskeligheter”. Hvor heldig jeg er som har en familie som støtter meg, en kjæreste som gir meg glede hver eneste dag, en utdanning jeg er stolt over, venner som alltid får meg til å le og et hjem jeg kan føle meg trygg i.

Jeg har snakket en del om mål den siste tiden, og som jeg da har nemt så liker jeg å sette meg både små og stor mål, og jeg tenker at dette kan være et av mine større mål. Det å ikke bry seg om alle de små filletingene, og heller sette pris på hvor privilegert og heldig jeg faktisk er. Være mer positiv og ikke miste energien på grunn av noe som er helt ubetydelig.

Så hva tenker dere, kan det være et fint større mål?

EN MÅNED UTEN SUKKER, SALT OG ALKOHOL 

God kveld! Nå tenkte jeg å fortelle dere litt mer rundt ”ingen sukker og salt i januar” planen min. Jeg bestemte meg for å ha en litt sunnere januar, da desember gikk over stokk og stein (les: godteposer og sjokolade). Og hvorfor ikke bare gå litt hardt ut?  Så fra 8. januar – 5. februar skal jeg ikke spise sukker, salt, drikke kullsyreholdig drikke, saft eller alkohol.

All maten jeg spiser skal være ren, og det er absolutt ikke så enkelt som det høres ut som! Utrolig mye mat som er i butikken er tilsatt overraskende mye salt, så turene til butikken er ikke gjort på 1-2-3 lenger. Men det er jo slik man venner seg til litt etter litt – altså venner seg til hvilke varer som ikke er tilsatt salt. Mye av maten jeg spiser er kylling, fisk, karbonadedeig, scampi og kjøtt. Tilbehøret går i grønnsaker som brokkoli, blomkål, squash, agurk, paprika – altså helt vanlige grønnsaker. Eller så lager jeg for eksempel en kyllingsalat. Greia er bare at maten skal være ren.

Når det kommer til drikke så går det i vann, kaffe, te og et tilskudd av vitaminer som jeg blander ut i vann (husker ikke hva det het, men det kan jeg finne ut av om noen lurer). Altså heller ingen Pepsi Max, Solo Super, lett saft eller alkohol.

Jeg startet med dette for en uke siden, og det har jo selvsagt vært vanskelig å holde seg unna alt mulig annet, men samtidig så har det gått helt greit! Jeg kjenner at jeg er veldig motivert til å fortsette til 5. februar, og merker allerede pluss sidene med det. Det er jo ikke sånn at jeg aldri skal drikke brus eller spise noe usunt igjen (for det skal jeg uten tvil), men jeg synes bare det er gøy å utfordre seg selv litt, samtidig som det er godt å bygge opp sunne vaner etter en måned med mye usunn og salt mat.

Om det er noen som har noen spørsmål rundt det så er det fritt frem å spørre! Og så er det selvsagt bare å henge seg på om dere er interessert i en måned uten sukker og salt!  

Å FØLE PÅ EN TOMHET 

Hallo og god helg til dere! I dag er rett og slett ikke dagen, eller det er ikke min dag i alle fall. Det har ikke skjedd noe spesielt, så jeg har egentlig null og niks grunn til å klage, men her sitter jeg da. Klar for å tømme hode og klagingen over på bloggen, og da dere – beklager på forhånd.

Ikke vet jeg, noen dager/uker er vel bare slik, men jeg føler på en måte på en slags ”tomhet”. Jeg kan ikke kalle det en tomhet heller, men det er det nærmeste ordet jeg finner. Dagene går bare forbi og lite skjer. Hvem er det som kan gjøre noe med det– jo det er jo jeg da, dessverre. Jeg kunne jo helst ha tenkt meg at noen kunne fikset dette for meg.. Funnet hauger av spennende ting jeg kunne gjøre, og gjort slik at det var lyst og varmt ute – akkurat det kan jeg ikke gjøre noe med, uheldigvis. Hater å ha det slik, og jeg vet at jeg bare må ta meg sammen og gjøre noe med det, men noen dager gidder man jo bare ikke å ta seg sammen. Noen dager er det bare sofaen, pledd, og klaging som hjelper – i alle fall for meg. I dag er en slik dag. Jeg vil aller helst bare spise 300 kg godteri på sofaen, men det går heller ikke da jeg har bestemt meg for å ikke spise sukker og salt denne måneden. Akkurat det kan jeg heller forklare mer om i et annet innlegg, for dette innlegget er dedikert til mine negative tanker. Æsj altså. Nei, nå er det nok klaging på et og samme sted – nå skal jeg finne noen andre å klage til. Neida, joda. Jeg gleder meg til å se Norske talenter da – haha. Lenge leve positiviteten! Dagen i morgen blir bedre, det bestemmer jeg her og nå. Håper dere får en veldig fin kveld ♥

TAKKNEMLIG FOR DEN FAMILIEN JEG HAR!

Jeg sitter enda og drømmer meg tilbake til Mogan. Jeg tror faktisk at det er et av de vakreste stedene jeg har vært på, eller i alle fall den delen med murhusene ved havnen. Jeg har alltid vært glad i hvite murhus som har den ”greske-stilen”, det er bare noe ved de som vekker så mange fine minner. Det har helt sikkert noe med at jeg og familien ofte ferierte i Hellas når jeg var yngre, og vi hadde det alltid så fint. Jeg er bare så utrolig takknemlig for den familien jeg har, vi har et så fint og godt forhold til hverandre alle sammen. Tenk at vi søstrene nå har blitt 22, 24 (veldig snart 25) og 29 år, og jeg ser fortsatt på de som mine beste venner. Og mamma. Mamma er også min beste venn. Tenk at jeg er så heldig? Det er vanskelig å sette ord på det, men jeg tror nok av vi alle fire kjenner følelsen. Følelsen av å ha et veldig sterkt og trygt bånd sammen.

Men dette skulle ikke bli et dypt og følelsesladet innlegg, det skulle egentlig handle om turen til Mogan. Jeg har så lett for å spore av når jeg begynner å skrive. Hodet og fingrene går plutselig over på autopilot, og så ender jeg opp med et helt annet innlegg en hva jeg skulle. Rart men også veldig artig. Hodet får full frihet til å få kladdet ned det som vil ut, og akkurat det er veldig deilig! Nå sporer jeg av her igjen.. Beklager det!  Nå skal jeg gå rett på sak og si det jeg skulle si – Espen har laget en vlog fra turen vi hadde til Mogan forrige uke, og jeg tenkte at det kunne være gøy for dere å se plassen som jeg skryter sånn av, og ikke minst ubåten som tok oss 25 meter under vann! Så før hodet går over til autopilot igjen avslutter jeg med å si – kos dere med videoen, og ha en strålende kveld 

Subscribe gjerne på kanalen! 

SLIK KUNNE JEG BARE IKKE FORTSETTE… 

God morgen, babes ♥

Det var SÅ godt å våkne med litt mer energi i dag, selv om jeg snek meg til et kvarter lenger i sengen – men kvart på syv må uansett være godkjent synes jeg! Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har stilt meg selv spørsmål om hvorfor jeg gidder/orker å stå opp halv syv-syv hver morgen (utenom søndager) når jeg kunne ha sovet så lenge jeg ville, men svaret er egentlig ganske enkelt – jeg får gjort utrolig mye tidlig på dagen, og det gir meg en veldig god følelse resten av dagen. 

Jeg har så og si alltid vært et A-menneske, men en stund etter jeg tok over den gamle leiligheten min datt alt av A-menneske vekk. Om Espen hadde kort dag på skolen og kom hjem klokken 11, ville jeg fortsatt befinne meg i sengen, og det funket bare ikke for meg. Jeg følte meg slapp, trøtt, var lite sosial, spiste dårlig og trente aldri. Slik kunne jeg bare ikke fortsette. Så da var det på med alarmen om morgenen, og jeg skal innrømme at det ikke bare var enkelt å snu fra klokken elleve til syv. Det var flere morgener jeg bare snudde ryggen til og sov/så på serier til Espen kom hjem igjen, men følelsen jeg fikk når jeg kom meg opp tidlig var så veldig mye bedre enn følelsen av å ikke klare det. Heldigvis tok det ikke så alt for lang tid før A-menneske var tilbake – og det er jeg glad for det!

Ikke hver dag frokosten ser slik ut akkurat, hehe! 

Og det er jo absolutt ikke feil å våkne tidlig når man kan sette på litt koselig musikk, finne seg en kopp kaffe og se på at dagen sakte men sikkert lysner. Morgenstunden er jo egentlig utrolig fin, og her i Spania har det blitt en tid hvor jeg kan sitte helt for meg selv og bare nyte og dagdrømme om tiden fremover. Alle har jo godt av litt alenetid, og morgenen har blitt min tid ♥

ANGRER JEG PÅ REISEN?

Aah, merket at det var mandag når klokken ringte halv syv i dag! Jeg drømte faktisk at det gikk en alarm, så Espen måtte klatre over meg for å få slått den av, heh – ups.. Men nå tenkte jeg å ta en oppdatering på hvordan det går! På lørdag var det tre uker siden jeg ankom Spania, og det er helt merkelig at dette allerede er uke fire? Tiden går så fort!

♥ Hvilke ting savner jeg?

Nå som det har gått såpass lang tid så begynner jeg selvsagt å merke at det er et par ting jeg savner. Det å kunne drikke vann rett fra springen er for eksempel en ting jeg har tatt litt for gitt hjemme. Jeg savner det å legge meg på et kjølig rom, og bare pakke meg godt inn under dynen min. Her er det ekstra varmt nå da det er calima, så til og med lakenet jeg sover under blir for varmt. Og så savner jeg vanlig norsk melk og grovskive med syltetøy og brunost – nam.

♥ Hvordan går det?

Med tanke på hjemlengsel så går det faktisk overraskende bra. Jeg hadde trodd at det skulle slå meg ganske mye sterkere enn hva det har gjort, selv om jeg selvsagt savner alle hjemme – det skal jeg ærlig innrømme. Jeg kjente litt ekstra på det da jeg var syk og ingen av legene jeg var hos kunne et ord engelsk, da var det en dag eller to hvor jeg savnet alle hjemme litt ekstra. Men vi har vært veldig flinke til å bruke FaceTime, så det føler jeg hjelper meg veldig! Godt å få se at alt står bra til med de hjemme ♥ Albert har i følge mamma blitt en skikkelig kosegutt, så han har det veldig fint han også!

Fine familien min ♥

♥ Angrer jeg på reisen?

Nei, absolutt ikke. Jeg føler selv at jeg har godt av å være såpass langt borte fra alt som er trygt og ”komfortabelt”, for da blir man tvunget til å måtte stå på egne ben og måtte finne ut av ting selv. Slike ting gjør bare at jeg utvikler meg som menneske, og det er noe som er veldig viktig for meg.

♥ Ville jeg ha byttet land?

Samme svar igjen – nei, absolutt ikke. Spania og da Las palmas overrasker meg hver eneste dag, og jeg hadde ikke trodd at jeg skulle like meg så godt her som det jeg gjør. Det er så utrolig mye liv her, samtidig som at alle virkelig veldig avslappet? Det er ikke som i Norge når man bare stresser for å komme seg raskest mulig fra A til B. Nå føler jeg meg også veldig mye tryggere enn hva jeg gjorde etter første uken, jeg kan vel egentlig si at jeg føler meg ganske så hjemme her. Jeg har bygd meg opp gode rutiner og en hverdag som i alle fall er litt normal, hehe! Livet er rett og slett veldig, veldig godt her.

Okidoki, det holder kanskje for denne gang? Ja, vi sier det. Nå skal jeg veldig straks ut å vandre litt i byen på en plass jeg enda ikke har fått sjekket ut, så det gleder jeg meg til! Håper starten på uken har vært fin!