Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Personlig'

FLYTTER UT…

Som jeg nevnte i et innlegg tidligere en dag, så er det ikke mer en ca. en måned til jeg, Espen og Albert flytter fra Sogndal. Plassen der jeg og E møttes for første gang, plassen vi valgte å flytte sammen på, der vi valgte å kjøpe hund sammen, en plass med veldig veldig mange fine minner!

Det blir utrolig rart å reise fra Sogndal, og selv om jeg gleder meg til mange nye opplevelser, så kommer jeg til å savne Sogndal og leiligheten våres veldig. Jeg kjenner jo at jeg er litt lei av Sogndal, viss det er lov å si haha, men samtidig så har jeg opplevd så utrolig mye fint her. Det er så mange minner, og så mange gode venner som vi flytter fra… Vi kan jo selvsagt komme på besøk, og det skal vi også – uten tvil!

Vi må være ute av leiligheten til 30. juni, og inne i den perioden er det veldig mye som skjer. Det er jo bryllup 3. juni, og Espen er ikke ferdig med sine eksamener før 12-13 juni, og etter det reiser han rett til Elverum for en fotojobb, så vi har ikke så mange dagene til å flytte ut sammen! Men det skal gå, jeg får bare begynne så smått nå når jeg er ferdig med denne uken. Litt trist at den siste tiden vår her er fylt med kjedelige og stressende dager, men slik er det vel bare noen ganger!

Jeg vet ikke om jeg har fortalt det før, men vi skal flytte til Odda alle tre, og bo der fra juli til midten av september. Spennende tider! Det blir faktisk første gang jeg flytter til en plass med bystatus, haha! Men jeg tenke at jeg skulle lage et eget innlegg der jeg forklarer hele flyttegreiene litt bedre, vi har jo mange baller i luften utover høsten, så det kan jo kanskje være litt spennende å høre mer om!

GRÅT OG MARATON…

For en rar dag dette her er! Jeg gikk i hele går med følelsen av at det var søndag, så når jeg våknet i dag tidlig til at det var søndag IGJEN, så ville jeg nesten ikke stå opp..  Jeg er vanligvis ganske glad i søndager, men dagen i dag vil jeg egentlig bare at skal gå raskt over. Jeg vet ikke hvorfor men jeg har en sånn klump i magen der jeg i et sekund bare vil sette meg ned og gråte litt, og i neste sekund vil jeg løpe maraton? Og nei, jeg har ikke mensen. Haha, alle har vel slike dager i ny og ned så jeg får bare bite tennene samme og gråte litt viss jeg føler for det, så blir det en bedre dag i morgen!

Skulle ønske at morgenen min hadde startet slik som dette..

Jeg skulle egentlig lage et innlegg med tips til 17.mai, men det får jeg heller se om jeg får gjort i morgen eller tirsdag, hjelpes er det så få dager igjen? Haha, jeg må få styr på hverdagen altså. Ny og bedre uke fra i morgen!

10 PERSONLIGE SPØRSMÅL OM MEG

1. Skulle du ønske du var berømt? I så fall på hvilken måte?

Både ja og nei. Jeg tenker at viss du er berømt så får du plutselig muligheten til å prøve ut utrolig mange kule ting, som man kanskje ikke får gjøre viss man ikke er berømt, men samtidig så må det være utrolig slitsomt at det alltid er noen som vil ha noe av deg og som forventer ting av deg. På hvilken måte jeg ville vært berømt på så måtte det ha vært på grunn av noe jeg hadde gjort/fått til tror jeg.

2.  Pleier du å øve deg på hva du skal si før du ringer noen? I så fall, hvorfor det?

Ikke viss jeg ringer til noen jeg kjenner, men viss jeg for eksempel skal ha et telefonmøte av noe slag så tenker jeg jo selvsagt over hva jeg skal si/svare på ting. Er ikke det normalt? Det blir jo ikke å øve sånn egentlig, jeg tenker bare igjennom spørsmålene jeg forventer å bli spurt om.

 3. Hvordan ser din “perfekte dag” ut?

Min perfekte dag starter med at jeg våkner tidlig til måkeskrik med kjæresten min vedsiden av meg på en tropisk øy, der vi bor i en strandleilighet. Videre så setter jeg med ut i noen deilige hagemøbler og skriver et innlegg mens jeg slurper i meg litt kaffe, før vi skal ut og utforske øyen! Og avslutningen på den ”perfekte dagen” er ganske så lik på begynnelsen, bare at jeg bytter ut kaffen med en bedre middag sammen med alle jeg er glad i, før jeg kryper under dynen sammen med kjæresten min igjen. Enkelt og greit!

 4. Når sang du for noen sist?

Det vet jeg faktisk ikke, jeg har alltid hatt helt panikk for å synge til noen med mindre jeg er på fest… Haha, da synger jeg masse! Men ja, jeg husker når vi hadde musikk på skolen så syntes jeg alltid at det var veldig ubehagelig når vi skulle synge, vet egentlig ikke hvorfor, men jeg har bare aldri likte det.

 5. Du er 30 år og har 60 år igjen å leve. Ville du helst beholdt en ung kropp, eller et ungt sinn i dine resterende år?

Et ungt sinn. Jeg tror at så lenge man er ung til sinns så holder man kroppen ung også.

 6. Har du en anelse om hvordan livet ditt kommer til å ta slutt?

Nei, har noen som helst det egentlig? Jeg håper jo selvsagt at den gangen livet mitt tar slutt så er jeg gammel og har fått levd et langt og fint liv, og at jeg har de nærmeste sammen med meg, men det er jo ingen garanti for noe.

 7. Nevn tre ting du og din samboer har til felles.

Vi er begge veldig eventyrlystene, snille og omsorgsfulle. Er det selvskryt å si at man er snill? Haha, jaja jeg tror i alle fall at jeg er det!

 8. Hva er du mest takknemlig for?

Jeg er mest takknemlig  for at jeg har så mange gode mennesker i livet mitt. Det er ingen selvfølge at man har det, så det setter jeg utrolig stort pris på.

 9.  Hvis du kunnne ha våknet opp i morgen med en ny evne/kvalitet, hva skulle det vært?

Da ville jeg ha vært flink til å spille piano. Har jeg fortalt at jeg har lyst til å lære meg det forresten? Jeg har vel så og si aldri spilt noe annet enn Lisa gikk til skolen, men piano er et så utrolig fint instrument.

 10. Hva verdsetter du mest i et vennskap?

I et vennskap verdsetter jeg ærlighet, lojalitet og kjærlighet. Man skal kunne være seg selv 100 % (flere som tenkte på paradise hotel nå?), føle seg helt trygg og man skal både gi og ta.

KJÆRE MAMMA! 

I dag har den personen jeg ser mest opp til i hele verden bursdag, og jeg vil utnytte anledningen til å få gratulerer henne så mye med dagen!

Hun er den sterkeste, snilleste, mest omsorgsfulle og smarteste jeg kjenner, og tenk at jeg er så heldig som får kalle henne mamma <3 Mamma er den personen jeg alltid kan komme til, uansett om jeg har dummet meg ut, skadet meg, har en dårlig dag eller bare trenger noen å prate med. Jeg føler meg alltid bedre etter en prat med henne, og det er ingen som kommer med så gode råd som mamma. Jeg er utrolig heldig som har et så godt forhold til henne som det jeg har, og det tar jeg absolutt ikke for gitt. Det at jeg kan kalle mamma for en av mine beste venner betyr veldig mye for meg <3 Og viss jeg noen gang blir en halvparten så god mor som henne, så vet jeg at jeg gjør det godt, for den dama er rett og slett rå!

Gratulerer så mye med dagen, kjære mamma! Jeg er utrolig glad i deg, og håper dagen blir minst like flott som deg, du fortjener bare det beste. Mange gode klemmer til deg, jeg setter utrolig stort pris på alt du gjør for meg <3

MÅL FOR APRIL OG MAI!

Nå tenkte jeg at det var på tide å sette meg noen mål for tiden fremover! Jeg skulle egentlig skrive målene i starten av april, men det ble ikke noe av, så da setter jeg meg heller noen for resten av april og mai, bedre sent enn aldri!

Mål nummer 1 – Jeg skal teste ut yoga! 

Jeg har sett så utrolig mange som skryter av yoga, og som sier at det både er god trening og utrolig avslappende, så da må jeg jo nesten teste det ut jeg også! Det blir nok ikke på treningssenter, men jeg tenkte å prøve og følge en youtube-video, så får vi se hvordan det går! Det kan jo være veldig greit med litt ro i sjelen før eksamen, haha!

Mål nummer 2 – Bli flinkere til å planlegge bloggen!

Jeg må bli flinkere til å planlegge innlegg… Når det er mye som skjer så blir det ofte bare 1 innlegg i løpet av dagen, og det synes jeg ikke er bra nok. Selvfølgelig må det bli slik noen ganger, men ikke hver dag, så her har jeg en liten jobb å gjøre! 

Mål nummer 3 – Jogge 1 mil hver uke! 

Jess da, denne treningen er litt av og på for tiden, men jeg skal prøve å få jogget 1 mil hver uke! Jeg gidder ikke å si at jeg skal trene 5 ganger i uka og løpe maraton, for det kommer ikke til å skje med det første, så da setter jeg meg heller et litt mer realistisk mål!

Mål nummer 4 – Få min egen youtube-kanal!

Haha, dette har jeg tenkt og grugledet meg til lenge! Når jeg har hatt videoer tidligere så er det jo Espen som har lagt dem ut og egentlig gjort alt med de, så nå er det på tide at jeg lager min egen! Og så skal jeg prøve å få laget en video i måneden nå frem mot sommeren.

Mål nummer 5 – Bruke Instagram mer!

 Jeg er ikke så veldig flink til å oppdatere instagram så ofte, så det skal jeg prøve å bli bedre på! Jeg er jo veldig ofte innom instagram, så da kan jeg jo bli litt flinkere til å legge ut bilder selv også!

Haha, jeg ser nå at mange av målene mine er ting som gjelder sosiale medier og bloggen, så da får dere bare gi meg beskjed om jeg ikke klarer å holde dem! Jeg skal i alle fall prøve så godt jeg kan, så får vi tro at det går bra! Håper dere får en fin fredag, så blogges vi snart <3

UKENS BLOGG!

Jeg hater egentlig når andre bloggere bare stopper å skrive i noen dager, men her sitter jeg da og har gjort akkurat det samme… Jeg har hatt nada motivasjon til å skrive de siste dagene, så når jeg da plutselig ble tett i nesen og sår i halsen, så tok jeg rett og slett en liten ”sykmelding” fra bloggen… Men nå er jeg tilbake og motivert til å fortsette som vanlig!

Denne uken ble jeg faktisk ukens blogg hos Femelle, så det var gøy! Dere kan lese spørsmålene jeg har svart på HER, så får dere bli litt bedre kjent med meg også! Jeg er kanskje ikke den flinkeste til å slippe bloggen helt inn, så da kan det jo være gøy å lese om noen litt mer personlige spørsmål!

Håper dere får en fin dag videre, og at påsken har behandlet dere fint <3

 

 

Slutt med ventingen og begynn å lev…

Har du noen gang tenkt over hvor mye vi venter på? Det er alltid en ny epoke i livet som venter på oss, og som vi lar oss vente på. Det å leve i øyeblikket har bare blitt en ting som man sier, og ikke en ting man faktisk gjør – for vi har jo mer enn nok med å vente på neste epoke og lengte etter det som kanskje blir litt bedre.

Det er ikke sånn når en er 5, 10 eller 12 år, men med en gang man blir tenåring så bygger man opp forventninger til årene fremover og hva som er ”ment” at skal skje.

Når man er 13 år så venter en på å bli 16, for da kan man lærekjøre, begynne på videregående og man blir ”lovlig”. Og da når du endelig blir 16 år, så er det gøy i en uke og så begynner en å vente på å bli 18 år for da kan man faktisk kjøre bilen selv, komme inn på utesteder og drikke alkohol lovlig. Og jeg hadde faktisk trodd at når jeg ble 18 år så var det liksom ikke noe mer å ”vente på”, men joda… Når du da blir 18 så lengter du etter å bli 20, for da slipper du inn på andre utesteder.

Og så kommer du plutselig  til en ny epoke i livet der du kanskje begynner å se enden på alle årene med studier, så da blir det den tingen du venter på. Og kanskje en skulle tro at man var kommet i mål med ventingen når studiene var gjennomført, og at livet virkelig skulle starte, men nei. Da er neste skritt å få seg en jobb, og så venter du på å få deg et hus, ektefelle, stasjonsvogn og alt det som følger med, og da er en vel kommet i mål? Men der er dessverre svaret igjen, nei. For da venter en jo på å bli pensjonist for da skal man jo leve livet og reise mye, kanskje til og med flytte til Gran Canaria?

Når jeg tenker over dette så blir jeg nesten sint og trist, for hvorfor i alle dager skal man vente til en er 70 år før livet skal nytes? Livet er kort, og man må leve når man faktisk kan. Hva så om du velger å ta et friår der du gjør noe du alltid har drømt om, eller om du tar deg en dag fri fra jobb og gjør akkurat det du vil den dagen, bare fordi du har lyst og fortjener det? Ta en dag av gangen, og selv om det ikke går an å si noe mer klisje enn dette så lev etter utrykket som sier ”lev hver dag som om det skulle være den siste”. Plutselig sitter man der og tenker på alt man skulle ønske man hadde gjort, men ikke lenger kan. Slutt med ventingen og begynn å lev.

 

Ta sjansen eller la han gå? 

4 dager, 6 måneder, 2 år , 5 år eller for resten av livet.

Jeg husker at jeg tenkte mange tanker. Ville det være verdt det? Skulle jeg ta sjansen, eller bare la det gå? Skulle jeg risikere å bli såret, eller skulle jeg gi alt – med en risiko om å miste så mye. Kanskje så mye som 4 dager, 6 måneder, 2 år, eller 5 år? Men tenk om jeg kunne få resten av livet? Skulle jeg ta sjansen, eller skulle jeg la det gå?

Alle fortjener å føle det, den kriblende følelsen som går helt i fra tærne og opp i hodet. Den som får hodet til å gå rundt og tankene til å svirre. Svirre på en god måte. Følelsen man får når det tikker inn en melding med det rette navnet på toppen og med de rette ordene under. Alle fortjener å føle sommerfuglene i magen, som noen ganger kjennes mer ut som gigantiske fugler, når den rette personene kommer inn i rommet, eller når tankene svirrer –svirrer på grunn av den rette personen.  

Noen ganger må man ta sjanser. Sjanser kan føre til tanker som svirrer og sommerfugler som kjennes mest ut som gigantiske fugler. Noen ganger må man ta noen sjanser selv om deler av deg ikke vil det, fordi du er redd. Redd for å bli såret, etterlatt eller ydmykt.

Jeg husker at jeg tenkte at dette kunne vare i 4 dager,6 måneder 2 år, 5 år eller for resten av livet. Og viss jeg da kunne få 4 dager med tanker som svirret og sommerfugler som noen ganger kjentes ut som fugler, så ville jeg ta sjansen. De andre 6 månedene, 2 årene, 5 årene eller resten av livet ville bare bli en bonus. For jeg, som alle andre, fortjener å føle det. Følelsen av å være forelsket, følelsen av å elske noen og følelsen av å bli elsket.

Så spørsmålene om det vil være verdt det, fant jeg svaret på allerede før det hadde gått 4 dager. Noen ganger må man ta sjanser, for sjanser kan føre med seg fantastiske ting – ting som alle fortjener å føle.

TING DERE IKKE VISSTE OM MEG!

 –  Jeg synes det er sykt pinlig å kjøpe undertøy viss det er en mann som står i kassen. Haha, det er egentlig utrolig teit, men det har jeg alltid sett på som kleint… Noen flere som har det slik?

–  Jeg får alltid, og da mener jeg alltid sykt sug på noe godt på ettermiddagen/kvelden. Det trenger ikke være godis liksom, men jeg får bare alltid skikkelig lyst på noe som er digg å spise når klokken bikker syv.

–  Når jeg var yngre så var jeg veldig kresen! Jeg likte for eksempel ikke smør, eller jeg likte det viss jeg spiste det til egg men ikke under hvitost, salami og alle de vanlige påleggene. Jeg begynte faktisk å like det for ca. 1 år siden, men jeg liker det fortsatt ikke under salami eller fårepølser. Og heller ikke på slike ferdiglagde bagetter, da må jeg i så fall varme den først, da liker jeg det haha!

–  Det er ingen plasser jeg føler meg styggere enn hos frisøren. Man sitter der i all offentlighet med en million folier i håret, og det ser egentlig mest ut som om man skal reise til månen og ikke stripe håret. Men til gjengjeld så pleier jo sluttresultatet å bli bra da!

–  Helt fra jeg var helt ung til jeg var sånn 16 år så var jeg veldig sjenert! Jeg husker at jeg alltid syntes det var pinlig å møte på foreldrene til vennene mine, snakke høyt i timen, og jeg ville helst slippe unne alle settinger der jeg måtte ”ta ordet”. Jeg har heldigvis blitt tryggere på meg selv nå, og det er langt i fra et ”problem” lenger!

–  Jeg kan nesten bli sur/nedfor viss det er masse rot i leiligheten, men samtidig så synes jeg at det er helt EKSTREMT kjedelig å rydde. Det tar jo alltid så kort tid før det er litt rotet igjen, livet er hardt altså…

–  Jeg elsker å være spontan! Hadde det ikke vært for at Espen hadde satt ned foten noen ganger, så hadde jeg sikkert booket 100 ferier allerede i år. Takk gud for at jeg har Espen, eller så hadde lommeboken vært veldig tynn, haha!

–  Jeg legger meg vanligvis ganske så tidlig, og da snakker vi sånn klokken 10. Jeg blir så utrolig trøtt på kveldene, så da blir det fort til at jeg kryper under dynen litt tidligere enn de fleste andre på min alder. Men det er egentlig veldig deilig, for da kommer jeg meg stort sett opp tidlig også!

–  Jeg flyttet hjemmefra for første gang når jeg var 16 år gammel, men jeg flyttet hjem igjen omtrent like fort! Jeg bodde vell borte i 1-2 uker tror jeg? Jeg likte meg i alle fall ikke, og var langt i fra klar til å ”forlate rede” i så ung alder!

SYKEMELDT FRA BLOGGEN…

Hallo alle!  Jeg ville bare nett gi dere en liten update, for jeg har da klart å få en kraftig betennelse i armen, og har ikke lov til å belaste den… Det er jo selvsagt høyrearmen, så det gjør bloggingen litt vanskelig!  Jeg kan bare skrive med venstrehanden, og det tar irriterende lang tid! Så ja, jeg ville egentlig bare gi beskjed om at det kanskje blir litt dårligere oppdatering, men jeg skal prøve så godt jeg kan! Legen sa at betennelsen skulle gå over om ca. en uke, så det tar heldigvis ikke så veldig lang tid før jeg er helt fin igjen!

Nå skal jeg slappe av med litt Youtube-titting, så håper jeg at dere alle får en strålende dag <3