Jeg tror ikke at jeg helt har forstått at jeg skal være i Spania så lenge som jeg skal, for jeg venter egentlig bare på å komme over ferie følelsen. For det er slik jeg føler det, som om jeg er på en ferietur som ender om en uke eller to. Jeg tar meg selv daglig i å tenke det, og jeg lurer egentlig veldig på om det kommer til å gå opp for meg hvor lenge jeg skal være her? Kommer jeg til å bli lei, eller kommer dagene bare til å suse og gå slik som det har gjort så langt? Jeg har hatt noen helt fantastiske dager her, men boblen må vel sprekke? Jeg kommer jo selvsagt til å få hjemlengsel, det sier seg nesten selv, men hvor mye hjemlengsel kommer jeg til å få? Det er nesten sånn at jeg håper at jeg bare lever inne i boblen min frem til jeg skal til Norge, som forresten blir en eller annen gang før jul. Det er alt jeg vet.

Tror aldri at jeg har hatt så lite kontroll på ”fremtiden” min som det jeg har nå, og det føles utrolig deilig men samtidig utrolig skummelt. Jeg har alltid hatt en plan, men nå har jeg liksom ingen? Jeg lener meg bare veldig på det at jeg ikke er mer enn 22 år, og hva er vel det? I mine øyne så er jeg jo ikke voksen enda en gang, og da må det jo være lov å være litt småforvirret over hva og hvor jeg er i livet?