I dag har jeg rett og slett ikke vært min dag. Jeg skulle gå en tur med Albert på en plass jeg har vært to ganger før, og tenkte at da måtte jeg jo finne frem på egenhånd, men neida. Jeg klarte å gjøre feil ikke en gang, men hele to. Etter det parkerte jeg bare bilen, og gikk en vanlig tur der jeg ikke kunne gå feil.

Men det rare var egentlig det at jeg plutselig følte meg så ”bortkommen”. Det å gå feil er jo ikke noe big deal, men det fikk meg til å savne mitt ”gamle liv”. Det høres kanskje teit ut, men jeg sa jo at jeg skulle prøve å åpne meg litt mer opp, så da får jeg vel prøve på det. Jeg kjenner at jeg savner leiligheten min i Sogndal, kafé besøk med venninner (og venninner som bare er en liten spasertur unna), alle turstiene som jeg kunne finne frem til i blinde, hverdager som er fylt opp med alt og ingenting, familien min. Ja, mitt gamle liv. Det har helt sikkert noe med at skolen starter igjen i morgen, og at alle andre skal reise tilbake til livet i Sogndal.. Misforstå meg rett, jeg liker meg veldig godt i Odda, men i dag rant bare begeret litt over for meg. Og det er helt greit, slik er det jo for alle en gang i blant og i dag var det min tur.. Jeg tipper at i morgen er alt glemt og fint igjen, men jeg trengte bare å få fortalt det. Det er det som er så fint med blogg, jeg har alltid noen jeg kan skrive til så kanskje jeg burde bruke det mer til å klarne hodet? Det føles i alle fall bedre når man forteller det til noen, og noen ganger til de «noen» man ikke vet hvem er. Planen var egentlig å skrive om kvelden i går, som var veldig fin sammen med Espen, film og pizza. Men ja, da vet dere hvordan det er i dag.

Nå skal jeg krype under dyna igjen og se litt mer serie, og så får vi se hva resten av dagen bringer! Håper alt står bra til med dere <3