4 dager, 6 måneder, 2 år , 5 år eller for resten av livet.

Jeg husker at jeg tenkte mange tanker. Ville det være verdt det? Skulle jeg ta sjansen, eller bare la det gå? Skulle jeg risikere å bli såret, eller skulle jeg gi alt – med en risiko om å miste så mye. Kanskje så mye som 4 dager, 6 måneder, 2 år, eller 5 år? Men tenk om jeg kunne få resten av livet? Skulle jeg ta sjansen, eller skulle jeg la det gå?

Alle fortjener å føle det, den kriblende følelsen som går helt i fra tærne og opp i hodet. Den som får hodet til å gå rundt og tankene til å svirre. Svirre på en god måte. Følelsen man får når det tikker inn en melding med det rette navnet på toppen og med de rette ordene under. Alle fortjener å føle sommerfuglene i magen, som noen ganger kjennes mer ut som gigantiske fugler, når den rette personene kommer inn i rommet, eller når tankene svirrer –svirrer på grunn av den rette personen.  

Noen ganger må man ta sjanser. Sjanser kan føre til tanker som svirrer og sommerfugler som kjennes mest ut som gigantiske fugler. Noen ganger må man ta noen sjanser selv om deler av deg ikke vil det, fordi du er redd. Redd for å bli såret, etterlatt eller ydmykt.

Jeg husker at jeg tenkte at dette kunne vare i 4 dager,6 måneder 2 år, 5 år eller for resten av livet. Og viss jeg da kunne få 4 dager med tanker som svirret og sommerfugler som noen ganger kjentes ut som fugler, så ville jeg ta sjansen. De andre 6 månedene, 2 årene, 5 årene eller resten av livet ville bare bli en bonus. For jeg, som alle andre, fortjener å føle det. Følelsen av å være forelsket, følelsen av å elske noen og følelsen av å bli elsket.

Så spørsmålene om det vil være verdt det, fant jeg svaret på allerede før det hadde gått 4 dager. Noen ganger må man ta sjanser, for sjanser kan føre med seg fantastiske ting – ting som alle fortjener å føle.