Dere vet den følelsen når du har mye å gjøre, men ikke kommer helt i gang med noe? Veeel, det er beskrivelsen på meg i dag. Jeg har nå sett på dataskjermen i nærmere en time, og knotet frem 43 små ord. Imponerende. Jeg sitter heller å irriterer meg smått over været, og en plutselig vond rygg. Jeg begynte å kjenne det litt i ryggen på lørdag, og etter det har jeg nesten bare blitt mer og mer stiv. Eller, jeg er ikke stiv heller, kanskje mer øm midt i ryggen? Vanskelig å forklare, men irriterende er det i alle fall.

• • •

Dagen i går gikk mildt sagt slag i slag med både jobb, tur med hunder, barnebursdag, jobb igjen og så handling til resten av uken. Tror forresten aldri jeg har handlet mat klokken halv ti på kvelden før, men det er nesten så jeg må anbefale det – det finnes jo ikke noen andre på butikken da, haha! Hodet falt om på puten klokken 11, og det var et mareritt å motivere seg til å stå opp igjen når alarmen ringte kvart over seks, slik at jeg skulle rekke å gå en tur med Albert før jobb. Et mareritt sier jeg dere. Det var ikke et eneste bein i kroppen min som mente at det var en god idé, men ut kom vi oss nå, noe som kanskje er mer imponerende enn de 43 ordene, haha. Skal ærlig innrømme at turen sikkert gjorde underverker for den ømme ryggen min, men den tanken slo meg absolutt ikke kvart over seks.

Litt avsporing her, men jeg har vurdert litt at og frem om Albert kan bli med meg på jobb noen ganger, så i går kveld når galleriet var stengt for alle andre fikk han bli med ned, og herlighet for noen søte bilder Espen tok av han! Bare se på det lille vesenet – smelter av han! Tror fortsatt han må tilbringe noen kvelder her nede uten kunder, for han er en liten turbo, men kanskje han på sikt kan få bli med en sjelden gang på dagtid. Det hadde jo vært utrolig koselig! Men nå burde jeg virkelig starte på alle de andre tingen som jeg skal fikse i dag.. Ønsk meg lykke til